UTKANT-NORGE: Steigen har mye vakker natur, men også et aktivt og lønnsomt næringsliv, til tross for nedgang i folketallet. Her fra Brennsund. Foto: Nordlys

Myter fra Meland og VG

«Negre har rytme». Det var tittelen på ei bok der journalist Astrid Meland var medforfatter (2007).  Boka tok for seg fordommer, myter og vrangforestillinger. Nå er Meland journalist i VG. Der er hun selv blitt et lysende eksempel på fordommer og myter. Ikke om mennesker med annen hudfarge. Men om distriktene generelt og Nord-Norge spesielt. Hun er ikke alene.

I omtalen av samer, innvandrere, kvinner og homofile, har de fleste opparbeidet dannelse om hvordan vi snakker og ordlegger oss. Men om det rurale, distriktene, bygda og Nord-Norge er det innafor å si hva som helst: Sjekk aldri en historie. Kjør på med påstander. Plukk tall som passer inn. Det er ikke så nøye. Oppi der bor «the somewheres» som i motsetning til urbane «anywheres» er redde for globalisering og alt det fremmede. I bygda finner du «populistene» som stemmer Senterpartiet, særlig «sinte menn på bygda som ikke får reprodusert seg selv». Sistnevnte kom fram i en intervjuundersøkelse blant ungdom i Oslo og Stavanger i 2017. Folk på bygda vil ha det som før, de liker ikke modernitet, de er redde, uopplyste og fulle av fordommer.  

Astrid Meland skrev 31. mai en kommentar i VG om en studie av stipendiat Jonas Stein som indikerte at Norges distriktsstøtte generelt og den differensierte arbeidsgiveravgiften spesielt ikke har gitt større befolkningsutvikling i Nord-Norge enn i Nord-Sverige (VG 31/5). «Milliarder til Nord-Norge: Null effekt», skrev Meland triumferende. Men differensiert arbeidsgiveravgift, som utgjør det meste av distriktsstøtten, er ikke et incentiv for befolkningsvekst, men en kompensasjon for merutgifter lange avstander innebærer for næringer i distriktene. Næringene i Nord-Norge går bra. Men det betyr ikke at samfunnene går bra, eller at befolkningen vokser. I kommentaren meier ikke bare Meland distriktsstøtten ned, hun anvender også en hoverende tone. Sånt blir det debatt av; også på Klassekampens seilas i Nord-Norge, i min egen bygd, Helnessund i Steigen kommune 9. juli: Tema var «By og land – hand i hand?» Panelet bestod av Astrid Meland, Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim og meg. Jeg lurte på hvordan Meland ville ordlegge seg. Hun gjentok hovedpoengene fra VG-kommentaren, men nå med en langt mildere tone: Kanskje det var ubehagelig å hovere i møte med 70 steigværinger, ansikt til ansikt?  

13. juli – like etter debatten i Steigen -  hadde Meland en ny kommentar i VG. Tittelen er hentet fra Ottar Brox’ berømte bok «Hva skjer i Nord-Norge?» (1966). Boksehanskene er tatt på. Store deler av Melands tekst relateres til Steigen kommune, som om hun har vært der og gjort et journalistisk arbeid. Det gjorde hun ikke. Hun unnlater også å nevne folkemøtet i Steigen, som nettopp omhandlet kommentarens tema. Hvorfor? I kommentaren plukker hun tall hist og pist som «dokumenterer» ståa i små kommuner generelt og i Steigen spesielt. Det positive hun nevner om Steigen er den vakre naturen, laks og «brilliant oksesæd». Tonen er sarkastisk; du skjønner at det kommer en rekyl, liksom. Meland drysser bruddstykker av det jeg fortalte henne om Steigen før debatten, og fra ulike innspill fra panelet og salen, uten å referere. Hun har også funnet ut at Steigen er på bunnen av Kommunebarometeret. Hadde hun brukt mer tid, ville hun sett at 2/3 av kommunene i nord er i samme situasjon. «I Steigen er det nok å nevne nedleggelse av Nesna, før kjeftamentet begynner å gå», skriver Meland. Ville hun ordlagt seg slik om innvandrere eller lesbiske?  

Næringslivet i Nord-Norge går så det griner. Samtidig vokser sosial ulikhet og mistillit mellom by og land. Som i andre land kan ulikheten leses i boligmarkedet, i helsestatistikker, levealder og i skoleprestasjoner. Dette er resultat av en politikk basert på globalisering, sentralisering av offentlige arbeidsplasser og filialisering av næringslivet, blant annet. Høyt utdannede dreneres ut av periferien, noe kommunesammenslåinger vil forsterke.

Melands vise er et ekko av Høyre: Kommunene er for små! Velgerne vil «selvsagt slå seg sammen» dersom «innbyggerne får velge mellom liten kommune og dårligere skole», skriver Meland. Fikk hun med seg at Steigen hadde to folkeavstemninger med tydelig nei til sammenslåing med Bodø? Det var neppe relevant. Meland var jo i Steigen og fikk myten bekreftet: Bygdefolk er dumme!   

 

Teksten er først publisert i Klassekampen 23.juli 2019

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse