Annonse
Kristin Røymo og resten av bystyret i Tromsø skal i morgen ta endelig stilling til om det skal brukes 700 millioner kroner på et badeland.

Nå er det bare prestisjen igjen

Ved å tvinge gjennom badeland i tromsømarka begår Kristin Røymo en generasjonsfeil, som aldri kan rettes opp. Ikke om ti år, eller om tyve år.

Måten saken har utviklet seg på er et sjokk for mange tromsøværinger, som er i ferd med å miste tilliten til lokaldemokratiet.

Kristin Røymo risikerer å bli husket som byrådslederen som kløyvde tromsømarka i to.

Badelandet hun vil bygge tar, som vi nå vet, et solid jafs av tromsømarka.  Da har vi ennå ikke nevnt adkomstveien, som skal gå rett gjennom marka fra Tverrforbindelsen.  Så er det skiidretten som har hyret advokat og truer med søksmål. Mens fylkesmannen er rystet og sier, som sant er, at det er lovstridig å starte byggingen uten en reguleringplan. 

Måten saken har utviklet seg på er et sjokk for mange tromsøværinger, som er i ferd med å miste tilliten til lokaldemokratiet. Det er ikke å ta for hardt i å si at mange trygler ansvarlige politikere om å trekke i nødbremsen. 

Badelandet, slik det nå fremstår, er en av de mest bisarre ideene som noen gang har sett dagens lys i Tromsø: Det betyr å gi svømmere et nytt 50-metersbasseng i gave. Men i samme operasjon må man kaste ut skifolket, som etter noen år uten stadion blir henvist til et nytt skianlegg i Grønnåsen, som igjen vil kreve nye grove inngrep i tromsømarka, med FIS-godkjente løyper og brede, asfalterte rulleskiløyper i det som i dag er friområder.

Badelandet vil med andre ord komme til ta mange nye meter av tromsømarka med seg i dragsuget. Templarheimen er bare første kapittel.  Hvor usannsynlig fremstår det ikke at ingen har kommet på den lyse ideen det må være å la skiidretten bli der de er, og i stedet bygge badelandet et annet sted?

I politikk kan man kan gjøre en feil som varer et år, kanskje to, og så rette opp feilen med et nytt vedtak. Men noen ganger begås det generasjonsfeil som får konsekvenser i årtier fremover. Og det er en slik feil flertallet i Tromsø bystyre nå er i ferd med å begå.

Dette er den type saker der feilen blir så stor at det er for seint å angre om fem år, eller om ti år.

Jeg har hørt utenbys folk si at man må reise helt til Tromsø for å finne en norsk by som i ett og samme vedtak både vil ødelegge skiidretten, og samtidig si nei til å gi nytt liv til sentrum.

Det er ganske enkelt helt uforståelig.

Dette er ikke bare Kristin Røymos fadese, selv om hun nå sitter med svarteper. Selvsagt er hun ikke alene om å ha gjort feil, selv om Aps taktiske spill i valgkampen nå har ført partiet ut i et stygt uføre. 

Det var Høyre, Frp og Venstre som ved en innskytelse i 2011 fylte vannet i badekaret, men det er Ap, SV og Rødt som er i ferd med å drukne i det, slik LO-topp Bjørn Willumsen så presist uttrykte det.

Så spør mange hvorfor Kristin Røymo ikke snur. Det kan være fordi byrådslederen er skadeskutt av flere saker på kort tid.  At hun nå vil vise styrke og ikke gjøre noe som hun tror vil svekke henne enda mer. Dermed sitter hun stille og ser på en feil som blir større og større. Mens argumentene for bygging blir svekket for hver dag som går.

Mange sier at vi i media må ta en del av ansvaret for fadesen med Badelandet. Det er helt korrekt. Vi har reagert for seint og ikke gravd dypt nok, og slik har vi ikke utført vårt samfunnsoppdrag slik vi burde, og bidratt til å opplyse befolkningen.

Men det skal sies at det ikke har vært lett. Mange av premissene har vært skjult i mørke. Og det kommer stadig nye opplysninger som bidrar til å gi allmennheten ny innsikt i en sak som har blitt en lokaldemokratisk fallitt.

Det beste for politikerne er derfor er å kaste kortene nå, og komme ut av det med æren i behold.  Det kan bli en ny tidsregning for Tromsø, for en by med åpne, inkluderende og ryddige prosesser.

I Tromsø Arbeiderparti holder man seg for nesa mens man sier ja til en feilstått investering på 700 millioner kroner. Mange håper innerst inne at arbeidet med reguleringsplanen uansett vil sette en stopper for prosjektet.

Langt inn i byrådspartiene ser mange hvor galt det blir at historiebøkene gir deg hovedansvaret for en feil som ikke kan rettes opp. Dette er ikke noe velgerne vil glemme så lett. Tromsømarka er hellig.

For Kristin Røymo er det egentlig bare prestisjen som gjenstår. Jeg tror byen ønsker at hun svelger stoltheten og gjør det eneste riktige.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse