Annonse
MER ASFALT: Ole M. Johansen (FrP) og Kent Gudmundsen (H). Foto: Stian Rene Saur

Nå investeres det i nord

Spesielt vår nordlige landsdel løftes med større bevilgninger og gjennom konkrete satsinger, skriver Kent Gudmundsen (H).

Vi har en regjering som tør ta grep for en mer bærekraftig velferdsstat, investerer i infrastruktur, sikrer bedre vilkår for næringsutvikling og som tar landsdelen i bruk.

Statsbudsjettet 2015 øker satsingene fra 2014 og Høyre-Frp-regjeringen leverer godt på en rekke områder. Veginvesteringer, utdanning, forskning, et helsevesen med økt kapasitet – også fra private som gir reduserte køer og vekstfremmende skattelettelser som bidrar til norsk konkurransekraft og dermed tryggere arbeidsplasser.

Budsjettet bygger norsk evne til en høy velferdsproduksjon i fremtiden, også etter at oljeinntektene våre faller. Spesielt vår nordlige landsdel løftes med større bevilgninger og gjennom konkrete satsinger.

Et stort løft for vegene i nord

Med forslaget til Statsbudsjett 2015 vil vi for første gang få så store bevilgninger at man kan stanse økningen i vedlikeholdsetterslepet på vegene i landsdelen. Fylkesvegene mottar 16 prosent og 232 millioner av den totale økningen. Langt mer enn folketallet tilsier – og viser at regjeringen løfter frem behovene i nord med tanke på veglengde, etterslep og behov. Videre mottar riksvegene 3,3 milliarder kroner i 2015. Vegfondet som skulle bli 100 milliarder innen 5 år, er allerede økt fra null til 70 milliarder på et drøyt år. Vi ligger altså langt foran skjema. Da de rødgrønne styrte, økte vedlikeholdsetterslepet årlig. Ikke rart mange derfor bygde opp en sterk misnøye over situasjonen og krevde ny politisk kurs ved valget. Jeg antar det må være dette som kom til uttrykk da fylkesråd for samferdsel og Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo, møtte denne historiske store satsingen med å uttrykke frustrasjon over det store etterslepet som har fått bygge seg opp i åtte år med en samferdselsminister fra Senterpartiet.

Les mer: Uføretrygden er et adelsmerke for velferdsstaten

Kommuneøkonomi og velferdssatsing

Statsbudsjettet har også en styrking av kommunenes økonomiske rammer. Veksten for Troms i de frie inntektene er de to siste budsjettene 3,7 og nå 4,3 prosent med regjeringen. Til sammenligning hadde de to siste rødgrønne budsjettene en vekst for Troms på 3,6 og 3,7 prosent. I tillegg jobber regjeringen med bedre kommuneøkonomi gjennom forenkling og smarte løsninger. Budsjettets IKT-satsing på en rekke områder bidrar til frigjorte ressurser når systemene snart kommer på plass. Nå i oktober innføres elektronisk søknad om bostøtte – og reduserer behovet for 50.000 “punche”-timer. Vi skal ha mer av slikt. Kommunereformen vil også bidra til mer robuste velferdsprodusenter i fremtiden – og sammen med eksempelvis helse- og skolesatsinger vil vi få et bedre grunnlag for velferdsproduksjon fremover. Styrking av vekstkommunetillegget medfører at Tromsø for første gang tas inn i ordningen. Regjeringen har også styrket helsesektoren betydelig på kort tid. For 2015 økes rammene til spesialisthelsetjenesten med ytterligere 2 milliarder og Helse Nord har uttrykt tilfredshet med regjeringens satsing. Med tillegg av fritt behandlingsvalg, økt bruk av private for å redusere køene og styrket innsats fra 2014 med rehabilitering, rus- og psykisk omsorg – så er også dette et godt helsebudsjett. I sum ruster vi velferdssamfunnet for fremtiden.

Satsing på kunnskapssamfunnet

I 2015 vil over 5000 lærere få tilbud om etterutdanning, noe som er mer enn 3000 flere lærere enn bare for et drøyt år siden. I nord fikk vi et særlig løft utover landsgjennomsnittet og økte antallet med nærmere 150 prosent fra 200 til 500 lærere. Med fjerning av kommunenes egenandel i fagene matematikk og naturfag, samt reduksjon til 15 prosent i alle øvrige fag – blir det enklere for kommunene i Troms å prioritere videreutdanning. En økt sats fra 5 til 600.000 gir også bedre økonomi for å hente inn kvalifiserte vikarer og dekke de faktiske kostnadene. I tillegg satses det på flere barnehageplasser mot målet om mer fleksibelt opptak og vi får igangsatt en kvalitetsreform som skal sikre våre barn en enda bedre barnehage som forbereder de til deres første skoledag.

Forskning og høyere utdanning løftes også. UiTø blir ett av 5 universiteter i Norge som mottar ekstra midler til å satse på verdensledende forskningsmiljø. I tillegg styrkes skatteFUNN, som nå på et drøyt år, er økt med 280 millioner. Dette gir mer innovasjon i næringslivet og øvrig forskning styrkes med over 2,3 milliarder bare i 2015. Utbygginger ved UiTø fortsetter og bevilgning til nytt bygg for medisin- og helsefakultetet tilføres ytterligere 260 millioner. Vi har også økt stipendet til studentene utover prisvekst og leverer 1500 studentboliger som er historisk høyt. Vi satser på kvalitet og kunnskap fra barnehage til universitet.

Les mer: Et budsjett for folk flest

Styrking av norsk konkurransekraft

Regjeringen sikrer også bedre vilkår for norsk eierskap ved å redusere formueskatten. I dag må bedriftseiere, selv om de ikke går med overskudd, betale formueskatt. Dette slipper utenlandske bedrifter – enda de konkurrerer om de samme oppdragene i Norge. Dette er en skattepolitikk som ikke favoriserer norsk eierskap, det tapper norske bedrifter for egenkapital og reduserer muligheten for nyinvesteringer i flere arbeidsplasser. Reduksjoner av skatter, særavgifter og forenkling av regelverk er grep regjeringen gjør for å sikre dagens og fremtidens bedrifter og norske eiere. Dette er særlig viktig i vår landsdel. Her trenger vi gode rammevilkår, ikke bare gjennom skatter, men også gjennom å ha en regjering som vil ta landsdelen i bruk. Styrket satsing på mineralnæring og penger for kartlegging av ressurser, økt aktivitet i Barentshavet, økt satsing og større miljøkrav til oppdrettsnæringen og satsing på reiselivets rammevilkår – er noen eksempler for hvordan vi tar landsdelen og kysten i bruk – og slik sikrer nordnorsk verdiskaping og konkurransekraft.

Vi har en regjering som tør ta grep for en mer bærekraftig velferdsstat, investerer i infrastruktur, sikrer bedre vilkår for næringsutvikling og som tar landsdelen i bruk.

Les også: 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse