Annonse
SAMMEN FOR JERNBANE: Tromsø Aps ordførerkandidat, Gunnar Wilhelmsen, er veldig glad for at Jonas Gahr Støre ønsker å utrede muligheten for en jernbane i nord. Foto: Torgrim Rath Olsen

Nå lytter Jonas til Nord-Norge

Jonas Gahr Støre har lagt øret til bakken og lyttet.

En vårdag i 2008 kom Jonas Gahr Støre til Tromsø på en av sine mange reiser som utenriksminister. Denne gang for å møte den finske ministeren for utenrikshandel og utvikling, Paavo Väyrynen.

Jeg husker godt da de to møtte pressen. Finnen snakket lenge og varmt om jernbane i nord. Kunne ikke Norge være interesserte å være med på bygge nye transportkorridorer på Nordkalotten?

Det syntes ikke Støre noe om. - Det nytter ikke å bygge jernbane bare fordi den tar seg bra ut på kartet, sa Støre. Når bane i nord ble tema var ledelsen i Ap lunken, for å si det mildt. Og dette gjaldt ikke bare Støre. Slike fantasier skulle ikke et ansvarlig styringsparti høre snakk om.

Likevel finnes det flere varige spor etter Støres nordområdepolitikk. Han førte arven fra Thorvald Stoltenberg videre. Vi fikk en historisk delelinjeavtale med vår nabo i øst. Det ble satset på dialog med Russland, ikke konfrontasjon. Alt dette var viktig for folk i nord.

Og Støre ble, med rette, hyllet som den som for alvor satte mulighetene i Nord-Norge på kartet.  Problemet var at det etter hvert ble så mye snakk om “muligheter”. Han lyktes ikke med å ta nordområdepolitikken ned på jorda. Prosjektet fremsto som belærende og toppstyrt, fjernt fra folks hverdag. Men samfunnstoppene i nord var begeistret. De sto i kø for å føle seg viktige i nordområdeutvalgene. Det meste handlet om lange linjer og bindsterke strategidokumenter. De som var utålmodige og etterlyste konkrete løsninger, pleide Støre å kalle for «kvartalsrøstene». Det var ikke ment som et kompliment.

Derfor er det ikke så overraskende at det har tatt tid for Støre å komme ut med et klart standpunkt for Nord-Norgebanen. Men til slutt ble meningsmålingene så dårlige, og presset fra partifellene i nord så sterkt, at det trolig ikke var noen annen utvei.

– Det er så mye gods i form av det som skal fraktes fra havet, og fra industrien at ny infrastruktur blir nødvendig. Det andre er klima. Vi trenger å gjøre valg for hvordan moderne infrastruktur skal se ut utover i dette århundret. Det tredje er den tydelige stemmen som kommer fra nord. Ideer må være forankret i landsdelen. Nå hører jeg at viljen til satsing er der. Dette må vi ta tak i, sier Støre.

Dette er nye toner. Og det siste er særlig viktig. Hvorfor? Jo, fordi det viser en reell vilje til dialog med Nord-Norge. Og ambisjoner for samfunnsbygging og investeringer i nord. Å komme frem til en nyorientering om Nord-Norgebanen har vært en lang reise for Støre. Men når han nå forplikter Arbeiderpartiet til en omfattende konseptvalgutredning (KVU), er prosjektet enda et steg nærmere realisering. Det er gode nyheter for Nord-Norge.

Det er nettopp denne type konkrete politiske initiativ, og viljen til å lytte, som kan være det som skal til for å få partiet på offensiven igjen i en landsdel der mye er tapt. Kanskje er det for seint foran kommunevalget, men det kan være en grunnmur foran 2021.

Arbeiderpartiet står overfor en stor jobb for å vinne tilbake tillit hos nordlendingene. Når Støre nå sier ja til Nord-Norgebanen, kan det bli et viktig steg på veien.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse