Annonse
Tromsø kommunen argumenterer bl.a. med at området på Sorgenfri allerede fremstår som privatisert, og en ekstra badstue ikke vil være av avgjørende betydning. Det er nettopp en slik tankegang som driver bit-for-bit-nedbyggingen av strandsonen, skriver Lasse Heimdal. Foto: Torgrim Rath Olsen

Nå må Tromsø kommune ta grep for å bevare kysten

I den omtalte «badstuesaken» har Tromsø kommune en gyllen mulighet til å sikre en sammenhengende strandsone for allmennheten og kommende generasjoner, skriver generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv.

Kjære politikere i Tromsø kommune; lær av feilene som har blitt begått sørpå og ta grep for å stanse nedbyggingen av strandsonen før det er for sent.

Nedbyggingen av strandsonen har vært et aktuelt tema i media over hele landet den siste tiden.  

Det er ikke rart, da dette er en viktig arena for friluftsliv. Kystnaturen som finnes her er av stor allmenn verdi, og det er et uttalt nasjonalt mål å bevare den. Siden midten av 1960-tallet har det derfor vært et generelt forbud mot utbygging i dette området.

Til tross for byggeforbudet, blir folk flest sin tilgang til strandsonen stadig mindre.

Denne utviklingen skylles i stor grad at det blir gitt dispensasjoner fra gjeldende lover og regler. I 2018 ble 747 av totalt 1280 søknader om nye bygninger i strandsonen innvilget som dispensasjoner fra byggeforbudet. Det er selvsagt store lokale forskjeller på hvor stor andel av strandsonen som er tilgjengelig, men den generelle trenden er at strandsonen privatiseres bit-for-bit for hvert år.

«Badstuesaken»

Den omtalte «badstuesaken» på Tromsøya er et godt eksempel på at privatisering av strandsonen ikke bare foregår i Oslofjorden. Selv om utbyggingspresset på strandsonen i Tromsø er langt mindre enn i mer befolkningstette fylker på Sør- og Østlandet, viser denne saken en utbyggingspraksis som vi ser over hele kysten. Til tross for en sterk beskyttelse i loven, har det vært manglende politisk vilje, både sentralt og lokalt, til å håndheve regelverket som skal beskytte strandsonen. 

Strandsonen står ofte uten forsvarere sammenlignet med friluftslivinteressene i fjell- og skogsområder. Tromsø kommune skal derfor være glade for at de har friluftsrådgivere som Henrik Romsaas og Ishavskysten friluftsråd, som står opp for de uvurderlige natur- og friluftslivsverdiene i strandsonen.

Strandsonen skal ikke bare være tilgjengelig for noen få privilegerte, men for alle. Dessverre er det de færreste kommuner som har natur- og friluftslivsvoktere som sier ifra når lover og forskrifter ikke følges av forvaltningen, eller kommunen er i ferd med å gå glipp av muligheter for tilrettelegging av attraktive turområder. Mange med dette ansvarsområdet lar utbyggingsinteressene trumfe natur- og friluftslivshensyn, nettopp fordi de ikke orker å stå imot press fra grunneiere og sterke næringsinteresser. Selvfølgelig virker det ikke spesielt fristende å ta slike kamper når det kan resultere i at man blir hengt ut i media. Men skal man få bukt med bit-for-bit-nedbyggingen av naturen er vi avhengig av årvåkne friluftslivforkjempere som Henrik Romsaas i alle kommuner. 

Friluftsinteresser bortprioriteres

Når det er et politisk mål å bevare strandsonen, er det betimelig å spørre seg hvorfor kommunene gir etter for enkeltpersoners særinteresser, framfor å stå opp for naturen og allmennheten? En av årsakene er at regjeringen de siste seks årene systematisk har endret lover og regler for å gjøre det lettere å bygge ned norsk natur. I Granavolden-plattformen står det blant annet at regjeringen vil «gi lokalt handlingsrom gjennom å utvide kommunenes dispensasjonsmulighet fra eksisterende lokalt vedtatte planer innenfor rammeverket av nasjonalt regelverk».

Lokalt handlingsrom høres i seg selv fint og flott ut. Problemet er bare at forskning viser at mange kommuner ikke besitter tilstrekkelig kompetanse på naturforvaltning og tilrettelegging av friluftsliv. Det gjør at selv om mange kommuner har som mål å legge til rette for friluftsliv, blir dette alt for ofte bortprioritert i budsjetter og handlingsplaner.

Ser man på «badstuesaken» blir det desto mer bekymringsverdig at i både denne og andre saker i Sorgenfrifjæra, ser det ikke ut til at friluftsråd eller kommunens egen fagenhet for friluftsliv (Park og friluft) har blitt rådført en eneste gang. Byggesaksenheten har selv gjort alle friluftsfaglige vurderinger. 

Saksbehandlingsfeil

Kommunen har sin fulle rett til å gi dispensasjoner, men disse må være i tråd med lovverket, som sier at; fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tromsø kommune har i en samlet vurdering argumentert for nettopp dette. De påpeker blant annet at den «viktigste fordelen ved å gi dispensasjon er at tiltakshaver får beholde et bygg som er oppført i god tro etter veiledning fra kommunen».

En saksbehandlingsfeil hos kommunen skal altså brukes som begrunnelse for dispensasjon? Kommunen argumenterer videre med at området allerede fremstår som privatisert, og en ekstra badstue ikke vil være av avgjørende betydning. Det er nettopp en slik tankegang som driver bit-for-bit-nedbyggingen av strandsonen. 

Frykter smitteeffekt

Fylkesmannens anbefaling om å avslå søknaden på bakgrunn av at friluftsinteressenes manglende ivaretakelse, har etter kommunens vurdering blitt løst ved å kreve at det lages sti og trapp som vil gjøre det lettere å ferdes langs eiendommen. Men hvem ønsker å gå en søndagstur tett forbi en badstue med store glassflater? Stien påpekes også av Friluftsrådet å være for smal. En trapp vil også være et hinder for enkelte funksjonshemmende og rullestolbrukere. 

 «Badstuesaken» er en viktig prinsippsak og legger føringer for kommunens standpunkt i strandsoneforvaltningen. Blir vedtaket stående, kan dette ha en svært uheldig smitteeffekt. Det ikke usannsynlig at andre grunneiere med strandeiendom vil vise til dette vedtaket, og ønske å få gjennom sine naust, brygger og badstuer i strandsonen dersom de «opparbeider en sti og trapp som vil bedre fremkommeligheten langs eiendommen». Da har kommunen virkelig satt seg selv i en svært vanskelig situasjon. Alt dette rotet for å imøtekomme en utbyggers ønske, i stedet for å sikre den fremtidige friluftslivverdien for allmennheten. 

Politikerne må ta grep!

Kjære politikere i Tromsø kommune; lær av feilene som har blitt begått sørpå og ta grep for å stanse nedbyggingen av strandsonen før det er for sent. Der kommuner og friluftsråd rundt Oslofjorden nå må søke dyre og kompliserte løsninger for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen etter tiår med bekymringsløs utbygging og privatisering, kan dere fortsatt lage gode planer som sikrer en helhetlig strandsone for allmennheten og fremtiden.

Tromsø er en by i vekst, hvor det stadig blir viktigere med allmennhetens tilgang til strandsonen. Tenk hvor verdifull en sammenhengende rundtur på Tromsøya, langs strandsonen og marka, vil være for innbyggernes fysiske og psykiske helse. Om få år vil neste generasjon takke dere for måten dere tenkte framtidsrettet på. Det er å ivareta allmennhetens interesserer på en god måte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse