Annonse
Regjeringen har vist at vi prioriterer forsvar også i en tid der det økonomiske handlingsrommet blir mindre.  Da vi tok over begynte et langsiktig arbeid med å styrke Forsvaret, skriver forsvarsminister Frank Bakke Jensen. (Foto: Forsvaret)

Nå må vi komme til forhandlingsbordet

​​​​​​​Forsvarsplaner som sendes fram og tilbake er ikke det landet trenger nå. Nå trenger vi reelle forhandlinger om prioriteringer.

Tirsdag behandler Stortinget forslaget til ny langtidsplan for forsvaret. Stortingsflertallet er ikke fornøyd med planen og vil sende den i retur med en kravliste på syv punkter. Kort oppsummert er Stortinget kritiske til at planen strekker seg over åtte år, ikke bare fire, de ønsker flere tall og mer nøyaktig tidfestesting, en mer detaljert plan om hvordan bemanningen skal øke og effektiviseringen skal gjennomføres, mer informasjon om hvordan inneværende plan er gjennomført og til sist en vurdering av de økonomiske konsekvensene av koronaepidemien.

Det er greie spørsmål å svare på og mye av dette er allerede svart til Stortinget gjennom de over 130 spørsmålene som er kommet og høringen som er gjennomført. Ett punkt er imidlertid verdt å kommentere, og det gjelder tidsperspektivet. Den mest fremtredende kritikken fra Stortinget er at vi har lagt en plan som strekker seg fram til 2028.  At vi har valgt å se åtte år fram i tid, gjør ikke planen mindre forpliktende, men mer. De neste fire årene skjer det mye i Forsvaret.

Regjeringen vil frem mot 2024 styrke bemanningen i Hæren for å legge til rette for et styrket Finnmark Landforsvar, samt videreutvikling av Brigade Nord mot en mekanisert brigade bestående av fire bataljoner, mot dagens tre. I tillegg etableres et kadrebasert kompani som en fellesressurs for å håndtere trusler fra kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og nukleære stridsmidler.

Minerydderfartøy i Oksøy- og Alta-klassen og korvetter i Skjold-klassen oppgraderes, og ubåtene i Ula-klassen gjennomfører «hovedrutine». Dette vil gi bedret tilgjengelighet på disse fartøysklassene. Fregattene i Nansen-klassen skal midtlivsoppdateres slik at de holdes teknisk og operativt relevante. Bemanningen i Sjøforsvaret styrkes mot 2024.

NASAMS luftvernbatteriene oppgraderes fra 2023, og det planlegges med å starte arbeidet med å erstatte Bell 412 med en ny type helikoptre fra 2024. Bemanningen i luftverns- og baseforsvarsavdelingene styrkes.

I Forsvarets spesialstyrker planlegges det med å starte oppbyggingen av en ny innsatsskvadron slik at denne har evne til å løse oppdrag fra 2024.

VI etablerer en ny rekruttskole på Terningmoen, og etablerer kadreavdelinger for understøttelse av alliert mottak. Vi styrker bemanningen ved Forsvarets operative hovedkvarter og i Cyberforsvaret.

Samlet sett styrkes bemanningen med 550 årsverk og 700 vernepliktige i 2024.

I denne perioden skal også nye kampfly og overvåkingsfly på plass, vi får artilleri og panservogner til Hæren og nye kystvaktskip til sjøforsvaret.  Om lag 30 prosent av dagens forsvarsbudsjett går til investeringer, i de nærmeste årene vil denne andelen øke ytterligere.

Stortinget ønsker seg også en mer detaljert plan. Det er viktig med politisk styring av forsvaret, men detaljstyringen må heller ikke bli så omfattende at vi fratar forsvarssjefen hans handlingsrom. Jeg tror ikke det er klokt at politikere detaljerer hvor forsvaret skal ha personell eller seile sine fartøy. 

Mer detaljer gir ikke mer forsvar. Regjeringen har lagt til grunn en mer alvorlig sikkerhetssituasjon i sitt forslag til langtidsplan. Vi ser en utvikling der ulike aktører ønsker å svekke samholdet i og mellom vestlige land. Det er land hvis styresmakter ikke ser verdien i verken demokrati, rettsstat eller at mennesker har ukrenkelige rettigheter. De senere årene har disse aktørene blitt tydeligere og fått større innflytelse. Det er større usikkerhet enn på lenge.

Økt stormaktsrivalisering og økt press mot internasjonal orden er dårlig nytt for en småstat som Norge. Koronakrisen viser hvordan uforutsigbare hendelser treffer med større konsekvenser for vår sikkerhet enn de fleste av oss noen gang har opplevd. Om vi ikke viser at vi tar forsvar og sikkerhet på alvor, risikerer vi ikke bare tap av sikkerhetspolitisk innflytelse men også innskrenket handlingsrom på andre områder.

Regjeringen har vist at vi prioriterer forsvar også i en tid der det økonomiske handlingsrommet blir mindre.  Da vi tok over begynte et langsiktig arbeid med å styrke Forsvaret.

Fra 2017 til 2020 økte vi bevilgningene til Forsvaret med over 8 milliarder kroner. Nå fortsetter vi opptrappingen.  I løpet av de neste åtte årene skal vi øke med drøyt 16 milliarder nye kroner. Dette innebærer en enda sterkere prioritering av forsvar opp mot andre budsjettområder.

Det har ikke manglet på krutt når opposisjonen har uttalt seg om langtidsplanen til media. Det er vanskelig å gjenfinne ambisjonene i de kravene som nå kommer fra Stortinget. Det vi nå trenger er reelle forhandlinger om prioriteringer, ikke symbolske utsettelser. Ivaretakelsen av nasjonens sikkerhet krever det av oss. Det er vår oppgave som ansvarlige politikere.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse