Annonse
JEVN STRØM: Flyktninger i kø for helsesjekk ved sykehuset i Kirkenes. Nå må det politiske lederskapet bli enige om veien videre, skriver kommentator Skjalg Fjellheim. Foto: Torgrim Rath Olsen

Nå våkner Norge

Partilederne våre må enes om veien videre. Noe annet alternativ finnes ikke.

Behovet for politisk lederskap i Norge er stort. Det befolkningen har en klar forventning om, er konsensus om tiltak som raskt kan gjøre det atskillig mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

Langsomt er virkeligheten i ferd med å synke inn. Vi kan fornemme at diskursen i den offentlige samtalen om den store migrasjonskrisen endrer retning.

Det skyldes at strømmen av asylsøkere vokser og ikke viser noen tegn til å avta. Og det er en gryende erkjennelse av at den liberale, norske asylpolitikken ikke tåler møtet med den nye virkeligheten.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Kjell Arne Røvik, peker på at en kraftig realitetsorientering har slått inn i offentligheten. Det viktige er at det omfatter langt, langt flere miljøer og lag av befolkningen enn de tradisjonelt innvandringsskeptiske gruppene. Det finnes eksempler på oppvåkningen også i Regjeringen. I oktober savnet statsråd Elisabeth Aspaker «medmenneskelighet» da det ble reist spørsmål om bærekraften i folkevandringen over den norsk-russiske grense ved Storskog. Hennes oppdatering på Facebook kom mens den norske opinionen var i en slags TV-aksjonsmodus.

Onsdag denne uken var budskapet et helt annet fra Aspaker – nå er statsråden opptatt av å fremheve at det ikke skal stå på Regjeringen når det gjelder innstramminger. Dessuten, legger hun til, er det nødvendig å «holde hodet kaldt i krevende tider».

I sosiale medier har alarmen gått også hos nordnorske SV-politikere. «Jeg har en sterk følelse av at norske myndighetene mangler kontroll over det som skjer med mengden asylsøkere» skriver SVs lokallagsleder i Tromsø Pål Julius Skogholt, på sin blogg.

Vi i mediene må ta vår del av ansvaret for at dette kommer så seint. Vi har både vært for lite opptatte av å utfordre myndighetene og å opplyse allmennheten om fakta. Imidlertid tyder alt på at media fremover får et tungt søkelys på konsekvenser. Vi aner ikke minst et nytt kompass også hos ledende nyhetsformidlere som NRK og TV 2.

Pågangen av migranter er størst til de land i Europa med best velferdsordninger og liberal asylpolitikk. Derfor kommer det ifølge UDI nå om lag 400 asylsøkere om dagen til Norge. Innen ett år vil det dreie seg om 140.000 asylsøkere, dersom det fortsetter i samme tempo. Det tilsvarer nesten hele befolkningen i et norsk fylke som Troms, der det i dag bor 163.000 mennesker.

Mange i Norge kjenner på en sterk uro over de enorme kostnadene som anskueliggjøres. Tallene spriker. Men migrasjonen kan kun finansieres på to måter, enten ved en økning i skattenivået eller ved kutt i offentlige utgifter og velferd.

Samtidig spør mange om mottakssystemet vil tåle presset. Vi må være kommet forbi det stadiet der kritiske spørsmål forveksles med fremmedfrykt.

Politikerne og andre som forsøker å dysse ned folks bekymring, risikerer i stedet å legge veien åpen for ekstreme høyrekrefter. Det er derfor viktig med en åpen og realitetsorientert samtale om de utfordringene vi står overfor.

Behovet for politisk lederskap i Norge er stort. Det befolkningen har en klar forventning om, er konsensus om tiltak som raskt kan gjøre det atskillig mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

I denne sammenheng er den siste ukens spill og formalisme på Stortinget katastrofalt. Det bærer bud om handlingslammelse der vi behøver handlekraft. Men våre politiske ledere kan ikke svikte nå.

De må enes om veien videre. Noe annet alternativ finnes ikke.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse