Annonse
Vår løsning for havbruksbeskatning opprettholder og skaper aktivitet i kyst-Norge, flertallsinnstillingen gjør det motsatte. Det er det mange som har forstått og nettopp derfor er de enige med oss, skriver artikkelforfatterne. Foto: ANB

Den naive nordlending?

Folk langs kysten, som har skoene på, de er opptatt av å rigge havbruksnæringen for vekst og utvikling. Bygge motorer som kan dra norsk industri i en positiv retning. Det gjør vi ikke ved å innføre en særnorsk skattlegging.

Flertallet i Havbruksskatteutvalget har fått stående applaus fra kommentatorer i de største osloavisene. I fagavisene, hovedvekten av næringslivsavisene og i distrikts- og lokalavisene har mottagelsen vært heller lunken. Det er ikke til å undres over, for flertallet i utvalget foreslår tre grep som både utfordrer havbruksnæringens konkurransekraft og inntektene til vertskommunene.

I dag betaler havbruksbedriftene markedspris for veksten. Det foretas salg annethvert år basert på vurderinger av om veksten er bærekraftig. I 2018 ga det tett på 4 milliarder kroner i inntekter. Nå står en ny runde med salg for tur og vil gi viktige bidrag til vertskommuner, fylker og staten. Mest til vertskommunene som får 70% av inntektene. Fordelingen av vederlag fra salg av økt produksjonskapasitet foreslår nå flertallet i Havbruksskatteutvalget å snu på hodet. De foreslår at hele 80% skal gå til staten. Så enkelt flyttes millioner fra de kommuner som avsetter areal for næringen. Dernest foreslår utvalgsflertallet å innføre en statlig grunnrenteskatt på 40%. Reelt en tredobling av skatten på en viktig og konkurranseutsatt næring. Eksperter som har fulgt næringen tett sier at det vil svekke den norske næringen, vri investeringer bort fra kysten og over på teknologi som kan plasseres hvor som helst i verden. Endelig foreslår utvalgsflertallet at vertskommunene kan få ei produksjonsavgift, men klarer ikke å komme med noe forslag om størrelsen på denne. Derimot er de raskt ute med å si at den skal utjamnes via det kommunale inntektsfordelingssystemet.

Mens Nøstbakken og Armstrong skriver at de har kommet med et forslag som tilgodeser vertskommunene, springer deres egen utvalgsleder Karen Helene Ulltveit Moe rundt i Stortinget og argumenterer for det motsatte. Hvorfor skal Senja få mer enn kommuner på Østlandet er hennes mantra. Og hvorfor sørget ikke Nøstbakken og Armstrong for å konkretisere sin rettferdighetsutøvelse i forhold til vertskommunene?

I dag (4. februar) går høringsfristen ut. En rekke kommuner, regionråd, fylker, regionale næringsforeninger og næringsorganisasjoner har advart mot utvalgsflertallet og går imot innføring av grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Skal vi tro Nøstbakken og Armstrong, og også en del av kommentatorene i hovedstadsavisene så er det fordi folk utenfor ring 3 er naive og lettlurte. Men selvsagt er det ikke slik. Folk langs kysten, som har skoene på, de er opptatt av å rigge havbruksnæringen for vekst og utvikling. Bygge motorer som kan dra norsk industri i en positiv retning. Det gjør vi ikke ved å innføre en særnorsk skattlegging. KPMG har gjennomført analyser av skattesystemene i land som driver lakseproduksjon. Ingen andre land har et slikt regime. Kina bruker tvert om skatteintensiver for å øke investeringene. Og det i en tid da geografinøytral teknologi tar av.

Dernest er vi opptatt av at vertskommunene som avsetter arealene får stabile og forutsigbare inntekter. Til kritikken om at det vil slå uheldig ut for Stange og andre kommuner på Innlandet så er svaret enkelt. De har også sine ressurser og fortrinn. Utmark, hytteområder og kraftproduksjon. Like lite som Senja og Alta ønsker de at inntektene skal statliggjøres og flyttes bort fra lokalsamfunnene.

Mange innlandskommuner har hatt gode kraftinntekter. Vel unt, mener vi. Nå foreslår et ekspertutvalg at dette skal vris over på staten. Gjenkjennbart? Nei, Nøstbakken og Armstrong, distriktskommuner kjenner lusa på gangen.

Vår løsning for havbruksbeskatning opprettholder og skaper aktivitet i kyst-Norge, flertallsinnstillingen gjør det motsatte. Det er det mange som har forstått og nettopp derfor er de enige med oss.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse