Annonse
Det norske pansrede ingeniørkompaniets leir i al-Shaiba i Irak i 2003. Foto: Gunnar Lier / SCANPIX

Nakenbading er blitt mer kontroversielt enn våre militære eventyr i andre verdensdeler

En bisarr allianse er i ferd med å inngås, skriver Morten A. Strøksnes.

Vår offisielle oppgave i Irak er å hjelpe den irakiske hæren mot IS. Den irakiske hæren har vist seg temmelig ubrukelig, på grunn mangel på trening, svak ledelse og massiv korrupsjon.

Nok en gang går vi i inn i et minefelt med bind for øynene.

Norge sender knapt to hundre militære rådgivere til Irak. Det har vært mer diskusjon rundt at en kvinnelig norsk soldat måtte bade naken sammen med medsoldater, enn at vi skal delta som part i den irakiske borgerkrigen. Nakenbading er blitt mer kontroversielt enn våre militære eventyr i andre verdensdeler.

Det avdekkes stadig nytt om de internasjonale operasjonene vi har støttet. I den nye og viktige Afghanistan-boken til den amerikanske journalisten Anand Gopal («No Good Men Among the Living») må man ofte gni seg i øynene over inkompetansen. Ett eksempel blant mange: Da amerikanerne fikk tips om to al-Qaida leire i Khaz Uruzgan-provinsen, sørvest for Kabul, sendte de to lag med spesialsoldater i kamphelikoptre. Kommandosoldatene fløy inn, drepte vaktene, satte håndjern på lederne og henrettet dem i sine senger. Som avslutning på lynaksjonen blåste de halve nabolaget til himmels. Tjueen afghanere ble drept, tjueseks fanger ble tatt med, for å bli forhørt, utvilsomt under tortur. For den heltemodige innsatsen ble åtte av spesialsoldatene dekorert med Bronze og Silver Stars.

Det ble raskt klart at leirene som ble angrepet ikke tilhørte al-Qaida, ikke engang Taliban. Amerikanerne hadde tatt livet av regionens mest pro-amerikanske politikere, inkludert to guvernører som lenge hadde vært Talibans fremste fiender i regionen.

Etter at amerikanerne alene brukt rundt to tusen milliarder dollar, ifølge en Harvard-granskning fra i fjor, er Afghanistan fremdeles i ruiner. Landet styres offisielt av brutale, gjennomkorrupte krigsherrer av aller verste sort. Våre politikere og militære ledere forsøkte å sminke opp innsatsen da vi trakk oss ut. Men selv helsparkling hjelper ikke. Fred, demokrati eller sikkerhet finnes knapt i Afghanistan.

Situasjonen er omtrent den samme i Irak og Libya. I Libya deltok vi ifølge Stoltenberg fordi det ga «utmerket trening til det norske flyvåpenet», slik den svenske forfatteren Daniel Suhonen nylig avslørte. Med slike holdninger blir man fort generalsekretær i NATO.

Nå skal IS, som for øvrig også har etablert seg i Libya og Jordan, bekjempes i Irak og Syria. Er det noen grunn til å tro at det vil gå bedre i Irak denne gangen? Alliansen vi går inn i framstår som en militær versjon av en polsk riksdag. For å bekjempe IS, går vi inn i en koalisjon med De forenede arabiske emirater og Saudi-Arabia, som bygget opp IS.

Utenriksminister Børge Brende har for øvrig nylig utpekt Saudi-Arabia til et satsningsområde for norsk næringsliv. Saudi-Arabia er et middelaldersk teokrati av den typen IS vil innføre, og har hittil i år halshugget 68 mennesker.   

Dette er bare begynnelsen på rekken av absurditeter. De siste ukene har det vært harde kamper om den strategisk viktige byen Kobani i Nord-Syria, inntil grensen mot Tyrkia. USA bomber det angripende IS, og har droppet våpen, ammunisjon og forsyninger til kurderne som forsøker å holde byen. Men hvem er de? Jo, våre allierte i både Nord-Syria og Nord-Irak er PKK, den marxistleninistiske kurdiske geriljaen. I Syria går PKK under navnet PYD.

Målet til PKK/PYD, som er en disiplinert, for ikke å si fanatisk organisasjon, er en selvstendig kurdisk stat. Det er derfor våre tyrkiske NATO-allierte, i hvert fall indirekte, har støttet IS og andre islamistgrupper og gitt dem fritt leide. Tyrkerne frykter PKK mer enn IS. Derfor nekter de USA å angripe IS fra baser i Tyrkia. Bare etter knallhardt amerikansk press gikk Tyrkia med på å slippe flere PKK/PYD-krigere inn i Syria fra Tyrkia. Mønsteret fra Afghanistan er lett gjenkjennelig. Der skulle Pakistan være våre allierte, mens de i realiteten ofte støttet Taliban.

Den frie syriske hær skulle være våre good guys. Men deres militære slagkraft er nesten neglisjerbar, som visepresident Joe Biden nylig påpekte.

Og ja, det holdt jeg nesten på å glemme: PKK/PYD står på terrorlisten til både USA, NATO, EU og Norge.

Vår offisielle oppgave i Irak er å hjelpe den irakiske hæren mot IS. Den irakiske hæren har vist seg temmelig ubrukelig, på grunn mangel på trening, svak ledelse og massiv korrupsjon. Slik selv irakiske parlamentarikere og offiserer har innrømmet at korrupsjon er landets farligste fiender. Antallet soldater, helikoptre og stridsvogner blir ofte blåst opp, for at hærledere og politikere skal kunne innkassere lønninger og utgifter til soldater som i virkeligheten ikke eksisterer.

Det er som i Gogol-romanen «Døde sjeler».

De som derimot har kapasitet til å bekjempe IS er sjiamuslimske militser, hvorav flere støttes av Iran. Disse begår ifølge Amnesty International systematiske overgrep mot den delen av befolkningen som ikke er sjiamuslimer. Inntektene kommer ofte fra kidnappinger, drap, utpressing og annen kriminell virksomhet som de utfører uten hindringer.

Amerikanerne holder nå på med de samme de gjorde i Afghanistan, og tidligere har gjort i Irak: De deler ut store pengesummer til alle som sier de vil kjempe mot deres fiende. Militsgrupper og lokale krigsherrer står i kø.

Disse er våre reelle allierte i den irakiske borgerkrigen, som før eller siden når Bagdad. Sovende IS-celler i byen venter på klarsignal. Det kommer når IS-styrker nordfra er nære nok. 

Spørsmålet er om våre gutter og jenter ennå sitter i Bagdad når slaget om byen starter. Kanskje de er på vei tilbake til Afghanistan eller Libya for å rydde opp, etter den forrige alliansen vi deltok i?

La oss å oppsummere: Vi er i ferd med å gå frivillig inn i et minefelt med bind for øynene. Vi kan bare være sikre på én ting: Det blir en smørje uten like. Igjen. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse