Annonse
Noe er galt når alle nye sykehus bygges for små. Det viktigste er at at tallene får plass, ikke pasientsenger. Helse og omsorgsfag har mistet sin autoritet og tyngde når det kun er økonomer og prosjektledere som definerer pasientenes og sykehusansattes framtid. Her er nybygde Kirkenes sykehus. Foto: Stian Hansen

Når alle sykehus bygges for små - har helsefag mistet sin tyngde

Sykehusene bygges for små i hele Norge, basert på tall fra økonomer i den ene enden som ikke tar høyde for fag, omsorg eller mennesker. Og midlertidige prosjektledere i andre enden som kun følger økonomenes rammer og minste lovkrav.

Det å få bygget stort nok sykehus ønsker alle sykehusansatte og pasienter i hele landet. Men økonomer og prosjektledere gjør dette umulig. Litt sånn på samme måte som økonomer ikke anbefaler ny jernbane i Nord-Norge, og økonomer som beregner at det ikke er samfunnsøkonomisk med ny flyplass i Hammerfest eller på Mo. 

Økonomi som fasit
La oss se litt på økonom som utdanningsløp, der det står med stor skift: “felles for økonomene er at de har kunnskap innen økonomi”… Det kan man jo saktens være enig i. Men det later til at de sjelden har kompetanse innen områdene de leverer økonomiske råd. Det er de ikke utdannet til å ta hensyn til, det er tallene som gjelder. Når det gjelder samfunnsøkonomi er regnestykket grovt sett slik: antall mennesker delt på investeringskostnaden, eller omvendt. Da er det ikke rart Nord-Norge sjelden blir prioritert.

Bygningsmasse trumfer sengeplasser
Slik er det grovt sett for sykehusøkonomi også. Antall pasienter fordelt på antall ansatte, eller omvendt. Men med bygging av nytt sykehus, så er det andre økonomiske regler som gjelder, og det er at eiendommen også skal inn i ligningen. Altså at antall pasienter, deles på ansatte sammen med lånefinansiering av sykehusbygget. Med andre ord bygges sykehus på bekostning av kompetanse og sykehusansatte, fordi avdelinger halveres, eventuelt legges ned, slik at man får råd til ny bygningsmasse. Derfor bygges alle nye sykehus i Norge for små. Dette er kjent problemstilling nasjonalt. Men noe er galt når alle nye sykehus bygges for små og det viktigste er at at tallene får plass, ikke pasientsenger.

Sykehusbygg SF lærer ikke fra sine prosjekt
Hvorfor blir det ikke fakkeltog av slikt? Økonomene forklarer tallogikken til ledelsen, og ledelsen lener seg på påstanden om at “dersom det ikke var konflikter i bygging av nytt sykehus så hadde det vært grunnlag for bekymring”. Det er ikke vond vilje fra ledelsen, det er det statlige foretaket Sykehusbygg SF som har rollen som bygningsrådgiver. Det står i alle fall at det er det de skal være, men det er faktisk Sykehusbygg SF som definerer hva som skal med i sykehuset. På deres nettside kan du lese at de “skal bidra til framtidsrettet utvikling av sykehusbyggingen gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring.”  Jeg synes det er merkelig at dette er tilfellet, da det står korridorpasienter fra første åpningsdag på alle nye sykehus. Hva slags læring eller erfaring er overført til neste prosjekt? 

Prosjektledernes oppgave er å bli ferdig i tide
Kanskje faren er at det kalles prosjekt? Fordi selv om jeg håpet på å fange opp økonomene i Sykehusbygg SF i dette innlegget, så er det ikke en eneste ansatt der med økonomi i tittelen sin i foretaket. Det er derimot over 70 ansatte med “prosjekt” i tittelen. Prosjektlederes hovedansvar er å planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekt. Mens et prosjekt er et tiltak som har et avgrenset omfang (…) innenfor en gitt tids- og ressursramme.

To stillingstyper bestemmer pasientenes framtid - men de jobber ikke med pasienter
Vårt samfunns mest kritiske instans for trygghet: sykehusene, begrenses av to stillingstyper som ikke forholder seg til menneskers realiteter. De forholder seg kun til tallfakta med to streker under svaret. Med økonomer i den ene enden som ikke tar høyde for fag, omsorg eller mennesker. Og midlertidige prosjektledere i andre enden som kun følger økonomenes rammer, og tidsfrister. Helsefag og omsorgsyrker har mistet sin kraft, sin reelle verdi. Det er tall som teller i helseNorge, ikke mennesker eller empati.

Sykehusadministrasjon og kliniske fagarbeidere har et felles mål: best mulig pleietjeneste for pasientene. Derfor burde alle landets sykehus og avdelinger bygges litt for stort, enn litt for lite. Løsningen på problemet er å endre på finansieringsmetoden slik at betong og maling ikke lenger går på bekostning av medisin, omsorg og sykesenger.

Inntil videre står fortvilte ansatte tilbake som ikke føler seg hørt. Fordi de vil møte fortvilte pasienter som ikke føler seg sett. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse