Annonse
Ved å ta et steg tilbake og se litt bakover langs tidsaksen, så kommer spørsmålet: Hvor var vi da regjeringen bestemte seg for å legge ned landsdelen? For det må jo være det som er hensikten, når vi legger sammen forslagene, vedtakene og ytringene som kommer fra ministre på alle hold, skriver Karlsøy-ordfører Mona Pedersen. Foto: Ola Slvang

Når alt skal legges ned!

For hadde de sett det som vi andre ser, så hadde Ernas ytringer om vekst og økonomisk utvikling blitt støttet av klingende mynt, øremerket for infrastruktur. For hvordan skal ellers fiskeriministeren få knust rekorden ved å få eksportert sjømat for 100 milliarder?

Valgkampen har for alvor startet, noe som merkes i nyhetsinnslag, og på sosiale medier. Det snakkes med utestemmer, det ytres og menes, det krenkes og det blåses opp, det likes og deles.

Det er fort gjort å forsvinne inn i opprørt stemning, legge mye politikk i små detaljer, mens virkeligheten seiler forbi på ei fjøl.

Ved å ta et steg tilbake og se litt bakover langs tidsaksen, så kommer spørsmålet: Hvor var vi da regjeringen bestemte seg for å legge ned landsdelen?

For det må jo være det som er hensikten, når vi legger sammen forslagene, vedtakene og ytringene som kommer fra ministre på alle hold. Det kan hende noen tror at vi er så opptatt av å være jævla sosialister alle, at vi ikke legger merke til det. Men slik er det gjerne, lag en adspredelse et sted, og fatt et vedtak et annet. Kan hende at et ønske om frivillig avståelse av distriktene og samlet flytting til Bøler er det optimale?

“Se mot nord! Arktisk hovedstad! Nord i sør! Barentsområdet! Ha selvtillit!”

Det har haglet med slagord og sterke utsagn om hvor viktig det er å satse i nord, men hvorfor gjør regjeringen det motsatte?

Det er langt dette landet, og det meste er nord. Er det noe en kommunepolitiker fra kysten vet her oppe, så er det at den store verdiskapningen for mange kommuner er innen fiskeri og havbruk. Livsnerven i kystkommunene er den lokale fiskeflåten, kyst- og fjordfiskerne, som gjennom sesonger sørger for leveranser til fiskebruk og foredlingsindustrien. Denne livsnerven er det omtrent umulig å rekruttere til, da kostnadene for å komme seg inn i fiskeryrket er skyhøye. Når så i tillegg pliktsystemet plukkes fra hverandre punkt for punkt, vil det snart ikke være liv laga for fiskematfabrikker langs kysten. Fiskeriministeren sender nå signaler om å fjerne bearbeidingsplikten, noe som kan bety tap av flere hundre arbeidsplasser i distriktene i nord.

Men, da kan man jo lettere forstå andre signaler og beslutninger som kommer fra sittende regjering!

For hvis arbeidsplassene i fiskerinæringen forsvinner, hvis foredlingsindustrien flyttes fra kysten og ut til frysetrål og så videre til Asia, så vil det etter hvert tømmes i bygdene. Varehandelen blir redusert, anleggsbransjen vil få færre oppdrag, servicenæringer vil bevege seg nærmere bysentrene for å opprettholde kundegrunnlaget sitt. Familier tar med seg ungene sine og flytter til sentrum, skolene tømmes, barnehager legges ned. Til slutt vil det eneste som er igjen være arkitekttegnede fritidsboliger i strandsonen og til fjells, som antakelig skal besøkes ved bruk av droner. Fremtidsteknologi, utvikling og alt det der…

Det eneste som er igjen i distriktene da er det sykehjem og omsorgsboliger for eldre, som betjenes via velferdsteknologi og overvåking, samt litauiske sykepleiere som månedspendler til hjemlandet.

Dette vil være til stor hjelp for regjeringen naturligvis, for da blir de høylytte ropene om investeringer og vedlikeholdsetterslep i vegnettet stilne av. Jernbanebygging vil da heller ikke være aktuelt, for her er ikke noe igjen å reise imellom, når vi skal fra et sted vi ikke var til et sted som ikke lenger er, eller hvordan var det nå Erna uttalte seg. Gammeldags var det i alle fall!

Og siden de som er igjen antakelig ikke leser avisen lengre, og den etterlengtede arbeidsinnvandringen hører på DAB radio fra respektive hjemland, så er det ikke så himla farlig at posten og avisa leveres bare en gang i uka.

I sin samtale med Martin Lægland på Skarven ble statsministeren spurt om det var noe hun mislikte med landsdelen, og det hun svarte var dette:

«- Det irriterer meg av og til at man i Nord-Norge dyrker den overdrevne kampen mellom sør og nord. Jeg skulle gjerne sett at Nord-Norge hadde mer selvtillit på egne vegne fordi det er i nord det er mest vekst og størst økonomisk utvikling og det synes jeg ikke man tar helt inn over seg, sa statsministeren.»

Vi har ikke problemer med selvtilliten Erna, men hvis vi snart ikke reiser oss opp og tar til motmæle med utestemmene våre, så kan det hende at vi får problemer med selvrespekten!

Skjalg Fjellheim spurte i sitt innlegg i Nordnorsk debatt om de nordnorske stortingsrepresentantene i regjeringen har glemt hvem som stemte de inn, siden de nå sitter som tause Birgitte og ikke rekker opp handa og sier stopp til den politikken som nå rammer vår landsdel.

I tillegg til å være tause, så kan det hende de også er blinde, siden de ikke klarer å se og videreformidle verdiskapingen, lønnsomheta, og det store potensialet vi har for vekst og utvikling i nord. For hadde de sett det som vi andre ser, så hadde Ernas ytringer om vekst og økonomisk utvikling blitt støttet av klingende mynt, øremerket for infrastruktur. For hvordan skal ellers fiskeriministeren få knust rekorden ved å få eksportert sjømat for 100 milliarder?

Kan hende vi blir for opptatt med meningsløs støy, langtekkelig retorikk, og å kappes med å være krenket til å yppe til motstand mot beslutningen om å legge ned landsdelen. Kan hende det er derfor det får skje.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse