Annonse
Skjermdump av nettsidene til Babcock og Solkom.

Når Babcock hyrer påvirkningsagent

Og det er akkurat dette - at påvirkningen av politiske prosesser i offentlig sektor skjer i det skjulte av aktører som får godt betalt for det -  som fører til at folk flest raskt taper tillit til beslutningene og blir frustrert og fly forbannet. 

Det er nå blitt kjent, bl.a. gjennom oppslag i Dagens Næringsliv, at selskapet Babcock nylig har hyret en kjent nordnorsk kommunikasjonsekspert, Roger Solheim og hans firma Solkom. Oppdraget er åpenbart å påvirke opinionen og beslutningstakere med sikte på at beslutninger i den betente luftambulansesaken tipper mer til Babcocks fordel. Solheim har den perfekte og også klassiske bakgrunn for et slikt påvirkningsoppdrag. Han har lang fartstid i AUF og Arbeiderpartiet, han har vært politisk rådgiver i Sosial og Helsedepartementet, og både politisk rådgiver og statssekretær i Kulturdepartementet. Dette og andre erfaringer utstyrer Solheim med et betydelig nettverk, ikke minst innover i Arbeiderpartiet.

Man kunne anta at Solheims firma hyres inn fordi han besitter viktig fagkunnskap i luftambulansesaken som hittil ikke er kommet frem i den omfattende offentlige debatten. I så fall kunne han jo enkelt formidlet disse gjennom åpne innlegg i media. Men det er selvsagt ikke selve saken som Solheim er ekspert på. Han hyres av Babcock fordi han besitter kunnskap om hvordan man effektivt kan påvirke folk flest, medier, politiske partier og Stortinget slik at luftambulansesaken faller ut i Babcocks favør – og i Lufttransports disfavør.        

Fra forskning vet vi at det vanligvis er to måter slik påvirkning skjer på. Den ene er at påvirkningsagenten bruker sitt nettverk til å komme i eksklusive inngrep med mektige enkeltpersoner og dermed med mektige institusjoner. Her har Solheim særs gode forutsetninger for å kunne lobbyere effektivt for Babcock. Det andre hovedgrepet er å få medier til å publisere stoff som fremstiller påvirkningsagentens klient og vedkommendes sak på fordelaktige måter, men – og det er viktig - uten at sporene tilbake til påvirkningsagenten blir synlige for publikum. Begge disse grepene er selvsagt meget betenkelige, og bryter med allmenne demokratiske standarder for meningsdanning og påvirkning. Det særegne ved denne type påvirkning, er at det forutsetter maksimal diskresjon og minimalt med synlighet rundt oppdraget. Effektiv lobbying er stort sett kun mulig i de lukkede rom, i de personlige kontakter, eller der påvirkningsagenten selv forblir usynlig når han/hun har lykkes med å få medier til å lage klart vinklede oppslag.

Det er altså med denne tilnærmingen – lobbying utenfor offentlighetens innsyn og påvirkning gjennom personlige nettverk - at Babcock nå vil forsøke å gjenvinne tynnslitt tillit i opinionen og komme på offensiven i forhold til Lufttransport. Det er overraskende, fordi man skulle tro at brent barn skyr ilden. En beskyldning mot Babcock er jo nettopp at relasjonene til Helse Nord og Luftambulanse HF har vært preget av for tette kontakter, uklare habilitetsforhold og prosesser det har vært vanskelig å få innsyn i. Og det er akkurat dette - at påvirkningen av politiske prosesser i offentlig sektor skjer i det skjulte av aktører som får godt betalt for det -  som fører til at folk flest raskt taper tillit til beslutningene og blir frustrert og fly forbannet. 

Babcocks engasjering av påvirkningsagent skaper derfor mange spørsmål som borgerne faktisk bør få svar på. Noen eksempler: I de siste par uker har det plutselig dukket opp redaksjonelle artikler i noen nordnorske aviser der skribentene er sterkt kritisk til Lufttransport og pilotene der. Er det tilfeldig, eller er det kan hende resultat av «den skjulte hånd» - sporene av effektivt spinn og der regningen til syvende og sist tas av Babcock? Mange redaktører og journalister vil kanskje si at jeg kaster frem en ufyselig mistanke. Kanskje det, men nettopp mistenksomhetens pris er en del av «kostnadene» ved den påvirkningsstrategien som Babcock nå har valgt. Denne mistenksomheten kan jo lett fjernes dersom Solkom forteller oss hvorvidt og eventuelt hvordan firmaet har jobbet i forhold til for eksempel nordnorske avisredaksjoner de siste ukene. Babcock selv vil kanskje si at offentligheten har ingen ting med hvilke strategier selskapet bruker for å påvirke. Da er svaret at jo, selvsagt har vi det! Det handler om påvirkning av beslutningsprosesser i offentlig sektor og der resultatene har stor betydning for folk flest. 

Men denne påvirkningsstrategien avføder flere spørsmål som folket trenger svar på, som for eksempel dette: er hyring av påvirkningsagent Solheim utelukkende en Babcock-strategi, eller har man konferert med andre involverte aktører om den? Et annet spørsmål gjelder penger. I motsetning til ordinær påvirkning gjennom åpen debatt, som er gratis og dermed for folk flest, velger Babcock å her benytte seg av en betalkanal for å vinne gjennom med sine interesser. Det kunne derfor vært interessant å få vite hvor mye de legger i potten i dette oppdraget for å påvirke oss og beslutningstakerne i Luftambulansesaken. Ikke interessant? Jo, selvsagt – åpenhet er en demokratisk dyd, og det er prinsipielt viktig å vite hvor mye noen er villig til å betale for å påvirke min og din meningsdannelse. 

Nok et spørsmål gjelder hvem Babcock legger opp til å påvirke gjennom sin innhyrede agent. Det er nærliggende å anta at Arbeiderpartiets stortingsgruppe er gjenstand for forsøk på påvirkning. I løpet av kort tid skal nemlig Arbeiderpartiet bestemme seg for om de går for annullering av anbudet, eller om de velger en mildere og mer «Babcockvennlig» tilnærming. Roger Solheim har som nevnt sterke nettverk innover i Arbeiderpartiet. Det er derfor slett ikke utenkelig at Babcocks krefter nettopp er satt inn på å hindre at AP kommer ut med et annulleringsstandpunkt. Det ville derfor åpenbart vært et demokratisk bidrag dersom Roger Solheim selv kunne bekrefte eller avkrefte at hans betalte oppdrag fra Babcock bl.a. går ut på å forsøke å påvirke Arbeiderpartiets stortingsgruppe til å ikke gå inn for annullering av luftambulanseanbudet. Mest sannsynlig vil man dog ikke få en slik avklaring. Men det betyr også, at dersom Arbeiderpartiet i løpet av noen dager skulle legge vekk forslaget om annullering, vil folk lett kunne lure på i hvor stor grad den beslutningen er et resultat av effektivt spinn betalt av Babcock. 

Påvirkningstrategien som Babcock har valgt er rett og slett et demokratisk problem med betydelig potensial til å fjerne tillit og skape mistenksomhet til offentlige beslutningsprosesser. Når de likevel velger en slik strategi, kan man undres på om de har erfaringer som tilsier at dette likevel er mer effektivt enn demokratiske prosesser i mer åpent lende.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse