Annonse
Kommunestyret måtte sitte spredt på grunn av koronaen, men var stort sett samlet i sin kriseforståelse av den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune. Kutt i kulturbudsjettet ble utsatt, så Kulturskolen med bla.a. Dansekarusellen og mye annet må vente på avgjørelse i juni. Foto: Inger Præsteng Thuen og Torgrim Rath Olsen

Når barna arver gjelden

I dette tilfellet rammer det uskyldige barn og unge, som ingen ting har å gjøre med den kommunale kriseøkonomien.

Barn og unge skal ikke bare arve de framtidige følgene av kommunens gjeld og elendige økonomi. De kan bli straffet allerede nå.

Det kan bli færre trippende små ballerinaer på Kulturskolen, færre ivrige unger som lærer å spille et instrument, færre som får utvikle et musikalsk eller dramatisk talent, eller ganske enkelt får lov til å glede seg over å være med i et kreativt fellesskap på fritiden.

Det kan bli dårlig med tilgang til idrettshaller, og dårlig med de lavterskeltilbudene som eksisterer, og som er gratis. På den annen side kan aktiviteter som i dag har egenbetaling bli enda dyrere. Da vet vi at noen barn blir stående uten verdifulle fritidstilbud. Dette er tilbud som ikke kan måles i kroner og øre.

Men det er dette som blir realitetene, dersom det skal kuttes hardt i det kommunale kulturbudsjettet. Å arve gjeld gir folk et dårlig utgangspunkt. I dette tilfellet rammer det uskyldige barn og unge, som ingen ting har å gjøre med den kommunale kriseøkonomien.

Da kommunestyret behandlet økonomiplanen onsdag, ble behandlingen av det foreslåtte kuttet utsatt. Et flertall av politikerne vil ha en konsekvensutredning av kuttet. Men saken kommer opp igjen i junimøtet.

Hva er årsaken til at Tromsø, i utgangspunktet en kommune god inntjening, nå sitter som gjeldsoffer nummer én blant de ti store kommunene i Norge?  

Skatteinngangen har vært god, folketallet har tidvis økt over all forventning, kommunen har en ung befolkning hvilket betyr mindre kostnader til pleie og omsorg enn i kommuner med forgubbing.

Alt skulle ligge godt til rette for en positiv utvikling på alle fronter. Men nå står Tromsø i fare for å bli satt under fylkesmannens administrasjon. Økonomien er ute av kontroll, gjelda er enorm, og kriseforståelsen har begynt å synke inn hos politikerne.

Hvorfor vi har endt opp i denne situasjonen, er det nok mange forklaringer på. Alt fra politiske prioriteringer til økonomisk kontroll ute i avdelingene er inne i bildet.

Nordlys har, for eksempel, avslørt sløseri, overforbruk og tyveri av kommunal eiendom, i saken om Dreis. Det varte over lang tid, og mange må nødvendigvis ha sett pengegaloppen i enheten. Spørsmålet er hvordan dette synlige merforbruket likevel kunne fortsette så lenge? Hvorfor ble det ikke tatt affære?

Et annet eksempel er manglende vedlikehold av kommunal eiendom. Mange tromsøværinger undret seg da kommunen ville rive Kvaløysletta sykehjem fordi det knapt 40 år gamle bygget er i en elendig forfatning. Og dette er slett ikke uvanlig når det gjelder kommunal eiendom. Vedlikehold prioriteres ikke. Da renner pengene ut.

Det har de siste årene vært nok av prosjekter og planer som skulle forbedre og effektivisere de kommunale tjenestene. Felles for dem er at de har vært ideologisk fundert, og at de har havarert, enten betegnelsen har vært tillitsreformen eller forbedringsprosjektet. Viljen til å snu på skillingen har sittet langt inne.

Selv i dagens begredelige situasjon er det enkelte politikere som holder kommunale stillinger for å være bortimot hellige.

Men flertallet har vedtatt stillingskutt. Og det går faktisk an å få dette til, uten at folk må gå fra jobben. Det er utallige bedrifter som har greid dette ved naturlig avgang og omdisponering av folk. I en organisasjon med 7000 ansatte og 5000 årsverk bør det la seg gjøre å kutte 200 stillinger i løpet av et år.

Forholdet er dessuten at man er nødt. For nå styres det atter en gang mot et underskudd på anslagsvis 120 millioner kroner. Og da er ikke de uvisse effektene av koronaen tatt med.

Det er ingen vei utenom. Kommunedirektøren skriver rett ut at merforbruket må dekkes inn innen to år, ellers vil kommunen meldes inn i ROBEK. Da er det slutt på å tenke nye investeringer, enten det er sykehjem eller andre prosjekt.

Men det verste er likevel at den økonomiske elendigheten vil gå ut over dem som overhode ikke har noe med den å gjøre. For som kommunedirektøren skriver i sitt saksframlegg:

«Kommunens driftsnivå er ikke forenlig med en bærekraftig økonomi. Kort fortalt er det morgendagens tromsøværinger som betaler for dagens driftsnivå.»

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse