Annonse
Jeg skjønner at FeFo-direktøren er såret. Det er ellers vanskelig å forstå hvorfor han begir seg inn på upassende personkarakteristikker og en debattadferd ingen er tjent med, skriver UiT-professor Øyvind Ravna.

Når FeFo blir såret ...

Standpunktene til direktøren synes å peke på at han vanskelig tar innover seg at FeFo har en annen rolle og et annet ansvar enn det en alminnelig grunneier har, når FeFo møter i retten for en eiendomstvist.

Det er hyggelig å lese at FeFo-direktør Jan Olli er takknemlig for gode råd. At direktøren i hans siste innlegg i Nordlys karakteriserer meg som «politisk agitator», uten dokumentasjon og begrunnelse, og uten å si hvem jeg agiterer for, er derimot mindre hyggelig og gir rom for undring. Er dette et tegn på at FeFo har sluppet opp for argumenter og føler seg såret? Eller er det kanskje at FeFo-direktøren finner det krevende å få seg forelagt lovforankrede argumenter han åpenbart ikke liker, og dermed kommer i skade for å ta «ta mannen i stedet for ballen»?

For det jo høyst delte meninger om hvem som argumenterer ut fra en faglig forankring og hvem som agiterer ut fra andre motiver. Avisa Ságat skrev eksempelvis på lederplass for et par dager siden at i diskusjonen om «FeFo skal være for alle for alltid» har «Ravna et juridisk og rettslig perspektiv [mens] Olli synes å ha fokus på en policy som utvilsomt vil gavne FeFo som virksomhet».

FeFo-direktøren skriver at mine velmente råd publisert 26. des. ble gjentatt i et innlegg i Nordlys 9. jan. Hvis han tar seg litt bedre tid, vil han se at det ikke var rådene som ble re-publisert, men derimot et par spørsmål av vesentlig relevans for vurderingen av hvordan FeFo forholder seg til finnmarksloven og dens formål. At spørsmålene ble re-publisert, skyldes ikke et ønske å forstyrre direktøren unødig; det ble gjort av den enkle grunn at direktøren antagelig ikke hadde fått spørsmålene med seg, og derfor ikke besvarte dem.

Jeg skal ikke bruke særlig mer plass på denne ordvekslingen. I motsetning til FeFo-direktøren, skal jeg imidlertid ta med tid til å besvare det han har bedt meg om i hans siste innlegg. Han har bedt meg dokumentere at FeFo konsekvent har nektet for at folk i Finnmark kan ha rettigheter utover det som er nedfelt i loven, da han mener dette er feil. Dette er ikke veldig krevende å dokumentere, da vitnesbyrdet ligger på FeFos egen hjemmeside og finnes i styreprotokollene der FeFo har behandlet Finnmarkskommisjonens rapporter (hhv. styremøtet 19. juni 2013, 9. april 2014, 27. nov. 2014, 10. juni 2015 og 20. juni 2016).

Om man ser bort fra en sjølakseplass på Seiland viser protokollene at FeFo har avist eksistensen av samtlige individuelle og kollektive rettigheter som Finnmarkskommisjonen har kommet til at eksisterer i de fem første feltene som er utredet (jeg ser da bort fra det som alt er nedfelt i finnmarksloven §§ 22 og 23). Det skal dog nevnes at FeFo har inngått noen forlik i etterkant av kommisjonens rapporter, men samtidig kan det ikke ses bort fra at det ble gjort fordi FeFo innså at den hadde små muligheter for å vinne sakene i utmarksdomstolen. Andre saker ført for de alminnelige domstolene og jordskifterettene kunne også nevnes. Holmbugt-saken, som vi allerede har brukt nok tid på, er en av dem.

Direktøren anfører også – ikke med spørsmålstegn – men med utropstegn, at FeFo aldri har forsøkt seg på eiendomstilegnelse eller «opptrådt i strid med det vi selv mener er juridisk riktig». Det er selvfølgelig vanskelig for en rettsforsker å vite hva FeFo mener er juridisk riktig. Derimot er det ikke vanskelig å vite at en rettskyndig person, noe som finnes i FeFos stab, ikke burde argumentert mot regelen om sjøgrunnspresumsjon ut fra at det er «juridisk riktig» Det har da også Hålogaland lagmannsrett tydelig tilkjennegitt. Også her kan andre eksempler nevnes. Standpunktene til direktøren synes å peke på at han vanskelig tar innover seg at FeFo har en annen rolle og et annet ansvar enn det en alminnelig grunneier har, når FeFo møter i retten for en eiendomstvist.

At FeFo-direktøren raskt får tilslutning i kommentarfeltene fra EDL-lederen og hans våpendragere, bl.a. om at «Ravna er politisk agitator innen samelandsbevegelsen» og en «privatiseringsaktivist», bekymrer kanskje ikke direktøren. Om ikke FeFos eiere eller styre reflekterer over det, er det imidlertid grunn til bekymring. Videre burde det reflekteres over direktørens anførsel – eller beskylding – om at jeg bedriver «en grov nedvurdering av finnmarkingenes rettigheter til naturen». Her er vel heller spørsmålet om ikke avsenderen selv like gjerne kunne vært adressaten.

For min del er denne debatten kommet til sin ende. Jeg skjønner at direktøren er såret. Det er ellers vanskelig å forstå hvorfor han begir seg inn på upassende personkarakteristikker og en debattadferd ingen er tjent med. Jeg kan ikke love at jeg ikke på et senere tidspunkt vil komme med faglig forankrede kommentarer til forvaltningen av grunnen i Finnmark, men akkurat denne samtalen er det neppe konstruktivt å fortsette med.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse