Annonse
Foto: Privat

Når Grieg Seafood skal redde sjøsamene fra seg selv

Hvordan kjemper man for et oppdrettsanlegg som truer sjøsamisk kultur? Jo, man påstår bare at oppdrettsanlegget styrker sjøsamisk kultur.

I et debattinnlegg 23. april antyder driftsleder ved Grieg Seafoods avdeling Vedbotn, Thor Jørgen Olli Marceliussen, at sjøsamisk kultur i Porsangerfjorden ikke vil overleve uten oppdrettsindustri i Vedbotn. Budskapet er at den sjøsamiske kulturen ikke videreføres kun av kulturminner, den står i fare for å bli en museumskultur, og det er oppdrettsindustrien som kan redde sjøsamene.

Det er ingen i denne saken som har påstått at sjøsamisk kultur videreføres av kulturminner alene. Klagene som er sendt inn på både Finnmark fylkeskommunes og Rogaland fylkeskommunes vedtak går på at oppdrettsanlegget fortrenger fjordfiskere og ødelegger naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur. For ikke å snakke om klagene som handler om mangelfull innhenting av kunnskap før etableringen, direkte saksbehandlingsfeil, og konsekvenser av at oppdrettsanlegget ligger i et gytefelt for kysttorsk. Porsangerfjorden som har hatt flere menneskeskapte økologiske katastrofer gjennom tidene har ikke ett gytefelt for kysttorsk igjen å miste.

Driftslederen antyder at sjøsamisk kultur står i fare for å bli noe som kun sees på museum. Slik prøver Grieg Seafood å fremstille sjøsamisk kultur som bakstreversk. De prøver å fremstille den som noe elendig, noe døende, noe bare de kan redde, noe sjøsamene ikke engang skjønner selv. Det bekrefter noe en sjøsamisk motstander av oppdrettsanlegget sarkastisk sa til meg: Grieg Seafood prøver visst å redde sjøsamene fra seg selv. 

Heldigvis er sannheten en annen, og sjøsamisk kultur trenger ikke oppdrettsanlegg for å overleve. Tvert imot ødelegger oppdrettsanlegg fjordområder som har utgjort naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur i tusener av år. FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 som Norge har ratifisert skal sikre at naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur ivaretas. Dette er også nedfelt i norsk lov. Et oppdrettsanlegg, til og med midt i et gytefelt, sikrer ikke naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur. Det gjør derimot levende kysttorskbestander og fiskeområder, friske laksebestander og skalldyrbestander.

Grieg Seafood reduserer sjøsamisk kultur til å bare handle om industriarbeidsplasser. De allerede eksisterende bærekraftige arbeidsplassene innen fjordfiske har ingen verdi for oppdrettsindustrien. Like verdiløs for dem er sjøsamenes bruk av og samspill med fjorden som en del av kulturutøvelsen og identitetsbygger. Det er pengene som prater på alle oppdrettsanlegg i sjøsamiske fjorder. 

Fakta er at begrepet sjøsamisk kultur ikke eksisterte i sakspapirene før Fiskeridirektoratet opphevet Finnmark fylkeskommunes vedtak om tillatelse. Det var først da Rogaland fylkeskommune behandlet saken på ny at oppdrettsanlegget plutselig ble redningen for sjøsamisk kultur. Da hadde nok Grieg Seafood skjønt at sjøsamiske interesser faktisk ikke hadde blitt ivaretatt. For hvordan kjemper man for et oppdrettsanlegg som truer sjøsamisk kultur? Jo, man påstår bare at oppdrettsanlegget styrker sjøsamisk kultur.

Grieg Seafood bruker sjøsamekortet kun for egen vinning i spillet om Vedbotn. Driftslederen som ønsker kompetansearbeidsplasser i distriktene bør reise ut, ta seg utdanning innen sjøsamiske rettsforhold, ta med kompetansen hjem, og innse en gang for alle at Grieg Seafoods oppdrettsanlegg i Vedbotn aldri vil kunne ivareta sjøsamiske rettigheter og naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse