NORGE OG JØDENE: Marte Michelet (bildet) har gitt ut boka "Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet." Her ved den jødiske gravlunden ved Sofienbergparken i Oslo. Foto: Aftenposten

Når heltenes historie utfordres

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefonten» vekker hissig debatt. Boken beskriver hva som skjedde med jødene i Norge høsten 1942. Boken kartlegger blant annet hva den norske motstandsbevegelsen på forhånd fikk vite om deportasjonene til utryddelsesleirene i Tyskland og Polen.

Michelet blir beskyldt for å trekke kilder for langt i en retning som støtter opp under hennes egne hypoteser. Det vil alltid være en risiko for å dra for store slutninger basert på for små kilder.

Det kan også være vanskelig å sitte med all informasjon i 2018 og anvende den til å moralisere over valg som ble gjort i en situasjon da landet vårt var i krig, i 1942.

Det som har skjedd i etterkant at Michelets bok, er interessant. Vi er vitne til et særdeles aggressivt forsvar av narrativet som raskt ble etablert etter 2. verdenskrig, og som har stått seg helt inn i vår egen tid.

Dette har som kjent vært at Milorg og Hjemmefronten nær sagt var de eneste og sanne heltene som forsvarte fedrelandet med aktiv motstand. Miljøet rundt Hjemmefrontmuseet i Oslo har i en årrekke spilt en aktiv rolle for å vokte over denne historiefortellingen.

For oss i Nord-Norge er reaksjonene på Michelets bok gjenkjennelige. Mange vil huske den kjølige mottagelsen forfatteren Kjell Fjørtoft fikk, da han løftet fram de gamle fortielsene om partisanenes motstandskamp i Finnmark. Kampene ved Narvik ble også lenge utelatt fra den store nasjonale fortellingen. Krigsseilerne og Murmansk-konvoiene er et annet eksempel.

Fortsatt har ikke Norge fullt og helt tatt inn over seg hvor annerledes og brutal krigen i Nord-Norge var, ikke minst fordi deler av landsdelen ble oppmarsjområde for det tyske angrep på Sovjetunionen.

De harde utfallene mot Michelet handler dypest sett om hvordan Norge som nasjon har dyrket en hovedfortelling, og i stor grad utelatt mye plagsomt materiale som ikke har passet inn.

Slik er det også med Michelets funn. Det passer ikke med det vi hittil har trodd om den norske motstandsbevegelsen og hendelsene høsten 1942.

Når det gjelder jødene var det selvsagt også gode nordmenn som med stor fare for eget liv hjalp jøder med å flykte under krigen, blant annet i Tromsø. Likevel har ulike gråsoner og nyanser knyttet til antisemittisme i Norge i sum ikke kommet godt nok frem.

Vi som lever i dag må og bør kunne se krigen med nye øyne. Historien må hele tiden skrives om og sees fra andre vinkler enn tidligere.

I en slik sammenheng er det sunt og viktig at et nytt stort nasjonalt forskningsprosjekt om 2.verdenskrig nylig ble lagt til Universitetet i Tromsø. Det kan bringe inn nye perspektiver, som også kan utfordre etablerte oppfatninger. Mange historikere, journalister og forfattere har gjort en stor innsats for å nedtegne krigsfortellinger, men det er fremdeles sider ved historien som  fortsatt bør bli bedre belyst.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse