Aili Keskitalo til Helga Pedersen (bildet): "Jeg selv og mange andre i vår generasjon bærer språket med oss i vårt hjerte, men ikke bestandig på tunga. Dette er for mange et personlig og uforskyldt tap, som det føles svært urettferdig å stå til rette for offentlig. Debatten om din, min eller andre kandidaters språkkunnskaper bør vi skrinlegge nå." Foto: NTB Scanpix

Når hjertespråket blir språksmerte

Jeg mener også at den delen av den samiske befolkningen som er frarøvet språket gjennom fornorskningen ikke kan utelukkes fra politisk deltakelse. Det ville være en dobbel straff for oss som fortsatt bærer på arven etter fornorskingspolitikk.

Det er på tide å avslutte debatten om hvilke kvalifikasjoner en sametingspresidentkandidat bør ha for å representere det samiske folket. Kandidatene er valgt, og jeg ser frem til å diskutere de politiske sakene med Helga Pedersen som min motkandidat fra Arbeiderpartiet. 

Mange har en sterk og verdibasert mening om en presidents språkkvalifikasjoner. En slik mening er det helt legitimt å ha, men en videre debatt om dette er etter min mening en destruktiv avsporing fra det sametingsvalget bør handle om. Man kvalifiserer seg til politiske tillitsverv når noen velger å la seg representere av deg. Det er det eneste kvalifikasjonskravet. 

Jeg mener også at den delen av den samiske befolkningen som er frarøvet språket gjennom fornorskningen ikke kan utelukkes fra politisk deltakelse. Det ville være en dobbel straff for oss som fortsatt bærer på arven etter fornorskingspolitikk. Helga, jeg selv og mange andre i vår generasjon bærer språket med oss i vårt hjerte, men ikke bestandig på tunga. Dette er for mange et personlig og uforskyldt tap, som det føles svært urettferdig å stå til rette for offentlig. 

Jeg berømmer alle som gjør en innsats for å ta språket tilbake, men vet også personlig at det ikke alltid er lett. La oss konsentrere oss om å iverksette politikk som gjør det lettere, i stedet for å diskutere hverandres utilstrekkelighet. Påføring av skyld og skam for valg som generasjonene før oss følte seg presset til å ta, er ikke en effektiv måte å motivere til større bruk av samisk. 

Jeg vokste opp som enspråklig norsk, og i dag er jeg så godt som funksjonelt tospråklig med samisk og norsk. Denne erfaringen forsøker jeg å nyttiggjøre i politikkutviklingen. Jeg har kjent på utenforskapet, og vet hva det betyr sosialt og for følelsen av tilhørighet. Vi bør ha mer raushet og varme både fra enspråklige og tospråklige. De av oss som behersker samisk skal vise forståelse overfor de som ikke behersker samisk, og jeg ønsker at de som ikke behersker samisk skal vise raushet i forhold til at samisk brukes og høres. Mitt håper at vi alle, uavhengig av språkkunnskaper, kan være enig om at bevaring og utviklingen av samiske språk er en av de viktigste sakene Sametinget skal arbeide med! 

Jeg har også en utfordring til de av oss som behersker et av de samiske språkene. Kunnskaper i ett samisk språk er det beste grunnlaget for å lære et annet. Hva med å forsøke å lære deg ett av de andre samiske språkene, ett som ikke har så mange språkbrukere? Det er ikke lett, men jeg vet flere som har gjort dette. I fjor avsluttet Sametinget språkkampanjen #sámásmuinna (snakksamiskmedmæ), med samisk ungdom fra både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk område som språkambassadører, bl.a. på sosiale media. Den fungerte også som en synliggjøring av det samiske språkmangfoldet, som vi må se på en styrke, ikke en svakhet!

Og la oss gi barna våre en bedre mulighet. Sametinget har nettopp igangsatt språkkampanjen #sámásmánáin (snakk samisk med barnet), som sprer kunnskap om fordelene med flerspråklighet for å oppmuntre foreldre til å bruke samisk i hjemmet. Her deltar foreldre med veldig ulike hjemmespråkssituasjoner, og samiske forskere innenfor barns språkutvikling og flerspråklighet. Også NOU 2016:18 Váibmogiella/Hjertespråket, som nylig ble lagt fram, vektlegger viktigheten av å satse på nettopp barn og unge. Den mest effektive ressursbruken er å styrke det samiske barnehagetilbudet. 

Sametinget har i denne perioden lagt vekt på å forbedre tilbudet av samiske barnehager, i samarbeid med flere kommuner. Vi har fått utvidet tilbudet både i Tromsø og på Røros, og også i Trondheim foregår det forberedende arbeid for et samisk barnehagetilbud. I Alta har vi foreløpig ikke kommet helt i mål, men vi håper Alta kommune vil vise vilje til å sikre et tilbud til de ca. 20 samiske barna som fortsatt er på venteliste. Sametinget ønsker en lovfesting av samiske barns rett til et samisk og samiskspråklig barnehagetilbud. Her har stortingspartiene sviktet, også Arbeiderpartiet og Helga Pedersen. Samiske barnehager er den viktigste støtten for samiske barns språkutvikling, og det er jeg sikker på at Helga Pedersen vet. Vi har begge hatt barn i samiske barnehager. 

At en erfaren stortingspolitiker melder sin ankomst til den samepolitiske debatten bidrar til å løfte interessen for samiske saker. Når interessen øker får vi et unikt handlingsrom til å diskutere de virkelig viktige sakene. Da må hun tåle at hun også vurderes ut fra innsatsen for samiske saker i andre politiske organer. Men debatten om hennes, mine eller andre kandidaters språkkunnskaper bør vi skrinlegge nå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse