Når katastrofealarmen går

Sjølsagt bør man høre etter, og våkne opp når katastrofealarmen går. Men hva hvis det er falsk alarm?

Katastrofe under oppseiling, sier professor Kjell Arne Røvik til Nordlys. Fullstendig uten kontroll skriver redakøren i Nordlys. Journalist Oddvar Nygård i Nordlys rapporterer om at mørketida allerede har kommet. Robeklista neste, skriver Christer Pedersen, journalist i iTromsø. Neida, det er ikke den bunnløse økonomiske krisa i Argentina, Italia eller Tyrkia som omtales. Det er Tromsø kommunes økonomiske situasjon det dreier seg om. Det vil si; Deres ooppfatning av Tromsø kommunes økonomiske situasjon. 

At den politiske opposisjonen i kommunestyret ønsker å svartmale og fremstille dagens posisjonspartier Ap, Rødt og SV om udugelig og inkompetent er for så vidt en del av det politiske spillet. Og de kan tillate seg å fremme budsjettforslag som er reine Donald Duck-budsjett uten grunnlag i virkeligheten fordi de vet at de ikke blir vedtatt.

Det stiller seg noe annerledes når presumtivt oppegående intellektuelle analyserer og uttaler seg om kommuneøkonomien. Sjølsagt bør man høre etter, og våkne opp når katastrofealarmen går. Men hva hvis det er falsk alarm?

Kommuneøkonomien i svært mange kommuner er stram og under stekt press. Underfinansiering av nye oppgaver, ikke minst innafor helse- og omsorgssektoren, som er det aller største kommunale driftsområdet, blir stadig mer synlig. Samhandlingsreformen ble innført fra 2012. Vi i Rødt sa allerde da Bjarne Håkon Hansen som helseminister la frem stortingsmelding 47 i 2009; kommunene og pasientene kommer til å bli Svarteper. Nå ser ser det ut til at man kanskje også på regjeringshold ser at det ikke kan fortsette som nå, skal man tro uttalelse fra helesminister Høie nylig. Men det gjenstår å se hva de gjør.

Både den administrative og politiske ledelsen i Tromsø kommune er fullt klar over at løsninga på den økonomiske ubalansen i helse- og omsorg ikke er noe quickfix. Journalist Christer Pedersen har helt rett når han skriver at mye skyldes mangelen på bygningsmasse som er tilpassa pasientenes og brukernes behov. At det ikke har vært gjort nødvendige investeringer gjennom mange år merkes prekært nå. Uansett hvor mye redaktøren mener kommunen ikke kan investere seg ut av problemene, er investeringene i helsebygg helt nødvendige. Problemet er at det går for tregt å gjennomføre bygginga. Enetiltak for enkelte brukere koster i dag over 5 mill kr pr år fordi det ikke finnes fellestilbud. Det gjøres en formidabel innsats i en vanskelig situasjon fra flere tusen ansatte i Tromsø kommune for å gi god helsehjelp til innbyggerne.

De siste års regnskap og økonomiske rapporteringene viser at det er god balanse mellom budsjett og driftnivå på de aller fleste sektorene. Sjølsagt burde det vært gitt enda bedre tilbud både innafor kultur/idrett og på skolesektoren. Likeså i støtte til frivillig sektor. Riktignok har vi frigjort nærmere 12 mill kr til driftsbudsjettet årlig ved overgang fra byråd til formannskapsmodellen. Men i dag rekker ikke fellen lenger.

I revisjonsmerknad til kommuneregnskapet for 2017 ble kommunelovens krav om realistisk budsjettering, §46.2 tatt opp, særlig i forhold til avdeling for helse og omsorg. Likeså lovens krav i §47.2 om rapportering til kommunestyret når større avvik oppdages. Administrasjonssjefen har fulgt dette opp med notatet formannskapet fikk 24.sept.

At prognosen nå viser et merforbruk som er over 100 millioner kr større enn det som ble rapportert i mai i Økonomirapport I var sjølsagt en stor overraskelse, og det ble jo en ekstra dramatisk farge over det hele siden det skjedde dagen før kommunestyret skulle behandle budsjettet for 2019. 

Ingen skal stikke under en stol at 230 millioner kr i budsjettavvik er dramatisk.

Men er det så dramatisk som kommentariatet og nett-trollene vil ha det til? Har professor Kjell Arne Røvik rett i at det er en økonomisk katastrofe under oppseiling? Har han undersøkt og analysert kommuneøkonomien i Tromsø før han uttaler seg, eller er hans utsagn om kommende katastrofe basert på utsagn fra den politiske oposisjonen og avisredaksjonenes betraktninger?

Vi vet sjølsagt ikke nå hva regnskapet for 2018 vil vise, men det består av noen flere elementer enn bare merforbruket i helse og omsorgssektoren. Ved siste årsskiftet var det oppspart 202 mill kr på disposisjonsfondet som var 0 kr da vi overtok i høsten 2015. I budsjettet for 2018 er det satt av ytterligere 90 mill kr, tilsammen 292 mill kr nå. Utover dette kommer det tilbakebetaling av det ansvarlige lånet til Troms Kraft på 60 mill kr som vi finansierte med disposisjonsfondet i 2017. Havbruksfondet vil gi ca 30 mill kr. Det kan også forventes utbytte fra Tromsø Parkering as og Remiks as for 2018. Det er heller ikke usannsynlig at skatteinngangen pga den høye sysselsettinga vil være god. Mye tyder på at regnskapet for 2018 på ingen måte vil bli en katastrofe, tvert i mot. Så får vi bare ta med oss at journalist Oddvar Nygård mener at man ikke skal ta hensyn til finansinntektene når økonomien i Tromsø kommune skal vurderes.

Sjøl om regnskapsresultatet for 2018 blir positivt betyr ikke det at det ikke er mørke skyer på himmelen for årene som kommer. Arbeidet med omdanning av strukturene i helse og omsorgssektoren må fortsette, både for å kunne lage mer treffsikre budsjett, men ikke minst redusere og få bukt med de områdene som genererer det unødvendige merforbruket. Det må også overfor Stortinget og Regjeringa settes et skarpere søkelys på hvordan kostnadene for pasientbehandling skyves over fra spesialisthelsetjenesen (UNN) til kommunen. Vi skal likevel gjennomføre investeringene på dette området som uten tvil er utgifter til inntekts ervervelse og til beste for pasientene, uansett om redaktøren i Nordlys mener det er fullstendig galt å investere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse