Annonse
Mange benevner pasientene ved sykehjem som beboere, og dette må det bli slutt på! Sykehjemmene har pasienter, som krever omfattende pleie og omsorg, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Når menneskeverdet blir satt til side for penger

Brødtekstbilder: 

De fleste av oss er kjent med Maslows behovspyramide. Maslows behovspyramide viser menneskelige behov som steg i et hierarki. Den amerikanske psykologen Abraham Maslow har skapt en av de mest kjente klassifikasjonene av menneskelige behov.

Bemanningsnorm i Sykehjem?

Slik situasjonen er i sykehjemmet i dag trenger vi en bemanningsnorm. Dette for å sikre at pasienter skal få dekket sine grunnleggende behov for å ha en verdifull hverdag. Gjelder denne retten til å få dekket sine mest grunnleggende behov alle andre enn eldre mennesker? Blir livet mindre verdifullt når man blir eldre? Hva er minste kvalitetskrav i sykehjem? Hvor går grensen til uforsvarlig drift?

Meld.St. 15 Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre.

Høsten 2016 ble Kvaløysletta sykehjem, sammen med Mortensnes sykehjem, utpekt til å representere Tromsø kommune i en nasjonal pilot; Trygghetsstandard i sykehjem. Sykehjemmet jobbet tett og systematisk sammen om kvalitetsforbedringsarbeid i over to år. Personalet jobber systematisk, hardt og målrettet for å heve kvalitet og sikre likt tjenestetilbud i Tromsø Kommune. Personalet jobber målrettet for å prøve ut og tilrettelegge for ny kvalitetsforbedring. Pårørende til sykehjemsbeboerne har bidratt aktivt gjennom brukermedvirkning, og har vært en sentral rolle under dette pilotprosjektet. Pårørende har følt seg anerkjent, og de har fått være med på å utvikle forbedringstiltak og sikre livskvalitet til beboerne ved sykehjemmet.

 FASE 1 OG FASE 2 – Forberede og planlegge

Pilotprosjektets hovedmål er å lage gode rutiner og retningslinjer i tråd med lovverk og kunnskapsbasert praksis. Politikere innvilget penger til dette prosjektet på Kvaløysletta  og Mortensnes Sykehjem, og de var aktivt med å forberede (FASE 1) og planlegge (FASE 2). Politikere har selv vært med og iverksatt krav om kvalitetsheving i eldreomsorgen i Tromsø Kommune.

FASE 3 - Utføre

Jeg som er fagansvarlig ved Kvaløysletta Sykehjem (Natalija Klazer) er stolt over hva alle ansatte ved sykehjemmet har utrettet de siste to årene. Dette var et krevende prosjekt, hvor hver enkelt må arbeide med endringsutvikling for å heve kvaliteten. Men nå lurer jeg på hvordan jeg skal motivere ansatte ved Kvaløysletta Sykehjem når politikerne i Tromsø Kommune har gitt kontrabeskjed om at kvaliteten skal ned i eldreomsorgen? Hvordan blir personalet i sykehjem nå verdsatt og anerkjent, når de har lagt så mye arbeid og ressurser for å heve kvaliteten i arbeidet de utfører?

Vi må være stolt over den kvaliteten vi allerede gir ved vårt sykehjem, men vi har enda behov for å kvalitetsheving i eldreomsorgen. Vi har enda en lang vei å gå for å nå Meld.St. 15 Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre. Vi har satt en standard for sykehjem i Tromsø SAMMEN med politikerne, og nå har de dratt teppet under føttene våre!

Meldingen er klar: Nedstyring, «organisasjonsutvikling», kvaliteten må ned i sykehjem. Dette er stikk i strid med dette pilotprosjektet! Pasienter mister medbestemmelsesretten sin på sykehjem. Er det et tegn på livskvalitet, å sitte å vente på rommet, uten å vite om du får dekket dine primærbehov? Vil pasientene få mat når de er sulten? Får de gå på toalettet når de har behov for det? Hvordan skal vi nå klare å opprettholde denne kvalitetsforbedringen, med slike kutt i budsjettet?

FASE 4 - Evaluere

Vi har evaluert at å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring gir positive resultater, der vi ser bedre ivaretakelse fra pasienten flytter inn på sykehjemmet, til livets siste fase. Vi ser at pasientene får dekket primærbehov på en respektfull måte, og har stort fokus på pasientens trivsel. Ett av forslagene som er lagt frem for å få balanse i budsjettet, er å fjerne triveselskoordinatorstillingen ved sykehjemmene. Vår visjon er at Kvaløysletta Sykehjem er et levende hus, som skal gi meningsfylte dager til alle. Med disse kuttene klarer vi ikke å videreføre vår visjon.

Fase 5 - Følge opp

Endelig har vi kommet til et punkt der vi ser at prosjektet bærer frukter, og er kommet til fase fem, der vi skal sikre videreføring.

Vi har nå begynt videreføringen av den nye praksisen til de tre andre sykehjemmene i Tromsø Kommune, og de er i startprosessen for kvalitetsforbedring. Målet med Meld.St.15 Leve hele Livet er å videreføre kvalitetsforbedring til alle sykehjem. Som følge av budsjettkuttene står dette kvalitetsarbeidet i fare for å bli skrinlagt!

Kuttkonsekvenser for pårørende.

Jeg har vært pårørende i fire år til flere pasienter ved Kvaløysletta Sykehjem. Jeg har også yrkesbakgrunn som sykepleier på sykehjem. Jeg er nå så opprørt over politikernes skandaløse krav om budsjettbalanse, at jeg føler at jeg må engasjere meg i denne saken. Formannskapet hadde saken oppe tirsdag 09.04.19, og det ble vedtatt at de trengte en konsekvensutredning av «kuttlista» fra administrasjonen.

Jeg føler at jeg kan hjelpe dem litt med å belyse noen av konsekvensene:

  1. Reduksjon av nattevaktstilling ved Kvaløysletta Sykehjem:

Alle vi som bor og jobber på Kvaløya merker hvor sårbare vi er når det er hyppige episoder på Kvaløybrua/Sandnessundbrua, som fører til utfordringer i trafikkbildet. Det er ofte hendelser hvor trafikken mellom Kvaløya og Tromsøya stopper opp. Dette skaper store utfordringer for Brann og Redning, Politi og ambulansetjeneste. Trafikksituasjonen fører til at responstiden for utrykningskjøretøyene kan bli uforsvarlig, hvis det skulle oppstå krisesituasjoner ved Kvaløysletta Sykehjem!

Konsekvensen for de 71 pasientene og personalet ved sykehjemmet er:

  • økt sårbarhet ved krisesituasjoner.
  • Økt fare for utrygghet og uro. Over 80% av pasientene på sykehjem har kognitiv svikt, som krever økt tilstedeværelse av personell på natt for å bidra til forsvarlig drift og trygghet.
  • Økt fare for uheldige hendelser mellom pasienter som kan føre til skader, og fare for at pasienter kommer seg ut uten tilsyn.
  • Økt fare for lengre sengeleie, og fare for trykksår.
  1. Ernæring

Regjeringa ønsker at sykehjemmene skal innføre et fjerde måltid, og at middagsmåltidet er flyttet til et seinere tidspunkt på dagen. For å få dette til måtte Kvaløysletta sykehjem endre nattevaktsturnus. Over 80% av pasientene ved sykehjemmet har ulik kognitiv svikt, med store utfordringer, som krever omfattende pleie. De trenger blant annet mye hjelp til å få i seg tilstrekkelig med mat og drikke. Et ekstra måltid (lunsj) er spesielt viktig for denne pasientgruppen. Det er derfor svært viktig at det er tilstrekkelig med personell tilstede til enhver tid. God mat og hyggelige omgivelser gir økt matlyst og trivsel. Ved reduksjon av nattevakter medfører dette til at vi er tilbake til tre måltider, som før.

Konsekvensen for de 71 pasientene ved sykehjemmet er:

  • Økt fare for underernæring.
  • Økt fare for sykdom som følge av underernæring.
  • Økt fare for fall og skader.
  • Økt fare for mistrivsel og mindre livsglede.
  • Økt fare for nedsatt søvnkvalitet og mer nattlig uro.
  1. Trivsel og livsglede

Leve hele livet er en reform for aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap. Målet er å ta vare på eldres forhold til familie, venner og sosialt nettverk og skape gode opplevelser og møter på tvers av generasjonene. (Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre St. Melding nr. 15. side 79). Å delta på en aktivitet er motiverende for å stå opp og være delaktig i hverdagen.  Dette arbeidet planlegges, gjennomføres og evalueres av trivselskoordinator. Det er påvist at trivsel er en positiv helsefaktor, og ved å skape hyggelige omgivelser gjennom arrangementer og måltider, økes trivsel og matlyst for pasientene. Takket være trivselskoordinator kan vi tilby dette til våre pasienter.

 I budsjettkuttene er det foreslått å fjerne trivselskoordinatorstillingene ved sykehjemmene.

Konsekvensen for de 71 pasientene ved sykehjemmet er:

  • Økt fare for passivitet og mistrivsel.
  • Økt fare for at felles fredagslunsj (pasienter og pårørende) faller bort.
  • Økt fare for at arrangementer faller bort.
  • Økt fare for at andre frivillige aktører faller bort (Barnehager, skolelever m.f.).
  • Økt fare for at samhandling mellom avdelinger og andre enheter faller bort.
  1. Omsorg mot livets slutt.

«Jeg har rett til å slippe å dø alene», heter det i utredningen om livshjelp. I yrkesetiske retningslinjer heter det at «grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneske liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbasert» (sykepleien.no 13.03.2009).

Budsjettkuttene fører til redusert bemanning hele døgnet ved sykehjemmet. Dette fører til at det ikke alltid er tilstrekkelig med personal til stedet når pasienter blir syke, eller nærmer seg livets slutt. Det er allerede nå for få ansatte i pleien. Pasientene er mye sykere nå, enn for ti år siden, uten at det er tilført mer personell i pleien. Mange benevner pasientene ved sykehjem som beboere, og dette må det bli slutt på! Sykehjemmene har pasienter, som krever omfattende pleie og omsorg. Min mor har krav på å få nærhet, trygghet, «ei hand å holde i» og god omsorg mot livets slutt når jeg ikke kan være til stedet.

Skal man være lojal mot penger, eller lojal mot min mors livskvalitet?

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse