Charlotte Solli Larsen (22) fra Bjerkvik i Nordland som sydde seg en netthets-kofte, i protest mot hatet i kommentarfeltene, men også for å vise at hun likevel er stolt av å være same. Den flotte kofta hennes, et av de sterkeste identitetsmerkene vi har, er dekorert med negative kommentarer og hatytringer hun har lest, og forteller noe om hva man kan måtte tåle om man er same i Norge i dag. Foto: Privat

Når noens ytringsfrihet blir en trussel mot andres

Hva skjer med samers ytringsfrihet når man observerer at debatter om samiske saker – eller ganske enkelt nyhetssaker om rein på en bru – blir en søppelbøtte for grums og fordommer?

Er du en ivrig leser av nordnorske medier, slik som jeg? Følger du debatter om nordnorske saker i sosiale media? Har du lagt merke til at debatter og kommentarfelt om samiske saker, kanskje spesielt samisk reindrift, synes å være svært utsatt for nedverdigende kommentarer om samer som folk og reindrift som næring? Tar du det til deg, slik jeg gjør? Stikker det i hjertet ved tanken på at andre leser det, får du vondt i magen av at noen lesere kanskje er samiske barn eller ungdom, som sitter tilsynelatende beskyttet hjemme på sine soverom?

Da er du kanskje same, som jeg. Eller så bryr du deg ganske enkelt om hvordan samfunnsdebatten påvirkes av hets, trakassering og hatytringer.

Takk for at du bryr deg, jeg håper at det betyr at du selv også tenker deg om ved tastaturet.

Den 21.01.19 behandler Salten tingrett en sak etter Straffelovens paragraf 185, om hatefulle ytringer ovenfor noen på grunn av deres nasjonale eller etniske opprinnelse. I følge NRK Sápmi var det en av Avisa Nordlands lesere som kommenterte en nyhetssak på avisas Facebook-side, om rein på en bru. Mannen oppfordret andre trafikanter til å kjøre på reinen, slik han selv pleide å prøve, fortsatte med grove påstander og karakteristikker av samer.

Denne saken er ikke unik, det finnes masse andre eksempler som aldri blir anmeldt, eller som ikke blir straffeforfulgt. Saken er viktig fordi den faktisk skal prøves i retten. Tingrettens avgjørelse vil si noe om hvor grensen går for hva som er straffbart når det gjelder hatytringer om etniske minoriteter. Jeg er glad for at slike saker anmeldes og prøves for retten. Netthets i kommentarfeltene når samiske saker omtales i media er degraderende og belastende for samiske lesere, og jeg mener det truer samers ytringsfrihet.

Hvem er det som vil ta på seg å fremme minoritets- og urfolksspørsmål når man blir møtt med slikt? Hvem er det som vil ta på seg å forsvare samiske interesser i kommentarfeltene når nivået på debatten er som dette?

I debatten om ytringsfrihetens grenser snakkes det mye om hvor viktig det er at alle får si hva de mener, uansett hvor støtende det oppfattes av andre. Jeg er opptatt av å få fram at netthets fra noen påvirker andres ytringsfrihet. Vi vet at kvinnelige politikere hetses mer enn mannlige, vi vet at det samme gjelder talspersoner for minoritetsgrupper. Hva skjer med minoriteters ytringsfrihet når man er mer utsatt for hets og trakassering på nett? Hva skjer med samers ytringsfrihet når man observerer at debatter om samiske saker – eller ganske enkelt nyhetssaker om rein på en bru – blir en søppelbøtte for grums og fordommer?

Det lettvinte svaret vi ofte møter, det er at vi må «ta debatten» og bruke den til folkeopplysning, eller at det er utrolig viktig at slik hets kommer fram i offentligheten, i stedet for å sperres inne i lukkede rom.

En av de store utfordringene ved å være urfolk og minoritet er nettopp at vi er i minoritet, vi er ikke så mange. Hvis jeg eller andre samiske politikere skulle bruke våre krefter til å rette opp all desinformasjon om samiske saker, eller å svare på alle usakligheter eller hatytringer om samer, så ville vi knapt ha tid til noe annet. All ære til de som bruker krefter i nett-debattene, og til dem som faktisk går til det skritt at de anmelder hatytringer, slik at de kan prøves i rettssystemet. Det er synd det er behov for det, og det er mitt håp at framtidens generasjoner vil ha større forståelse for samiske saker og synspunkter. At de skal ha lært mer på skolen om samer, og om vår felles historie. At deres verdensbilde ikke skal være preget av fordommer som må være en arv etter fornorskingspolitikken.

Jeg er heller ikke sikker på at denne forsøplingen av kommentarfeltene er den «ventilen» for hat og fordommer noen synes å mene. Er det ikke heller sånn at vi blir avstumpet, og at terskelen flyttes for hva som godtas? At samfunnsdebatten forslummes?

I november i fjor fikk vi høre om Charlotte Solli Larsen (22) fra Bjerkvik i Nordland som sydde seg en netthets-kofte, i protest mot hatet i kommentarfeltene, men også for å vise at hun likevel er stolt av å være same. Den flotte kofta hennes, et av de sterkeste identitetsmerkene vi har, er dekorert med negative kommentarer og hatytringer hun har lest, og forteller noe om hva man kan måtte tåle om man er same i Norge i dag. Vi kan ikke forvente at alle samiske barn og unge reagerer som Charlotte, men det beste vi kan gjøre for våre barn er å gi dem en trygg og sterk samisk identitet, slik at de har et minimum av vern mot hatytringene.

Netthets er et demokratisk problem, fordi minoriteter og grupper som særlig utsettes for hatytringer trekker seg unna debatten, eller lar helt være å ytre seg i offentlig debatt. Slik kan noens absolutte ytringsfrihet være en trussel mot andres.

Jeg venter i spenning på vurderingen i Salten tingrett i denne saken. Hvor går grensen for hva som er straffbare ytringer om etniske minoriterer i Norge i dag? Har vi et lovverk som reflekterer utfordringene ved dagens digitale samfunnsdebatt, hvem har ansvaret for hva som formidles i kommenatrefeltene? Evner dagens lovverk å beskytte også samers og andres minoriteters ytringsfrihet, ved å sikre en debatt og et debattklima man kan delta i uten å hetses og trakasseres?

I det minste kan man håpe på at anmeldelse av slike saker kan bidra til at folk tenker seg om før de hiver seg på tastaturet.

Link til saken i NRK Sápmi om anmeldelsen

Link til saken om Charlotte

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse