Annonse
Utmeldingen fra Arbeiderpartiet, og innmeldingen i SV kan best beskrives som å ta av seg en stor og tung ryggsekk. En ryggsekk som har slitt på ryggen, forårsaket skrubbsår, blemmer, blødende sår, og som har gjort ryggen lut over tid, skriver Kay-Erling Ludvigsen, tidligere leder av Lenvik Arbeiderparti.

Det er en enorm lettelse å endelig kunne si at jeg er medlem i et parti som jeg vet støtter Nord-Norge. 

Over tid har jeg kjent det som mer og mer ukomfortabelt å være medlem i Ap. Jeg ser på meg selv som en person som er trygt plantet på venstresida i norsk politikk. Med Jonas Gahr Støre som partileder har Arbeiderpartiet gått fra å være et tydelig parti på venstresida i norsk politikk - til å bli et pragmatisk sentrum/høyre-parti.

Jeg tror den store kampen i årene som kommer, vil utspille seg i nord og langs kysten. For min egen del er derfor SVs tydelig standpunkt til LoVeSe og partiets helhetlige politikk for kysten, de beste argumentene for medlemskap i det eneste troverdige partiet på venstresida i norsk politikk.

Jeg har gjennom to stortingsvalg forsøkt å overbevise velgerne om at det er en markant forskjell på å stemme Arbeiderpartiet - og det å stemme på Frp eller Høyre. Sannheten er at denne påstanden har blitt vanskeligere å fremme på bakgrunn av den praktiske politikken Arbeiderpartiet har ført under Støres ledelse. På stand og i møtet med folk har jeg valgt å være ydmyk og ærlig, foran å lyge til folk. Partiets politikk for Nord-Norge er umulig å forsvare, og jeg ville fremstått som en idiot om jeg forsøkte å late som noe annet.

Grunnleggende prinsipper som felleskap, like muligheter og rettferdighet er gradvis visket ut fra partiets ryggrad. I stedet har partiet vist oss at absolutt alt er gjenstand for forhandling - selv de mest grunnleggende prinsippene som partiet er tuftet på. Dette ser man med all tydelighet i forsvarspolitikken, i innvandrings og integreringspolitikken og i klimapolitikken. Alt kan forhandles bort.

Partiledelsen har over mange år vist seg å være splittet. Felleskapet er byttet ut med individualisme. Når selv partiledelsen er mest opptatt av å dra i hver sin retning, sier det seg selv at partiets grunnfjell preges. Manglende motivasjon hos medlemmene, manglende interesse for tillitsverv og økende antall utmeldte er fasit nok for meg.

Disse tankene begynte å modnes hos meg sommeren 2018. På det tidspunktet var jeg kommunestyrerepresentant og lokallagsleder i Senja Ap. Jeg var også medlem i Arbeiderpartiets sentrale oppvekstkomité, samt program-komité for Troms og Finnmark Ap. Jeg bestemte meg for å starte en prosess der jeg skulle kvitte meg med alle verv i partiet. Ikke for å melde meg ut, nødvendigvis, men for å gi meg selv tid til å ransake de følelsene jeg hadde på en ordentlig og real måte.

Når man har påtatt seg verv mener jeg at man er forpliktet til å fullføre det man har startet på. Og som folkevalgt føler jeg det samme. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre opp status etter periodens siste kommunestyremøte. Det at jeg ikke gikk til valg i kommunevalget 2019 gjorde at jeg mer objektivt kunne lytte på hjertet mitt.

Den vurderingen har jeg nå tatt, og jeg velger å lytte til hjertet. Det sier at jeg ikke lenger kan være medlem i en organisasjon jeg ikke lenger tror på. Av de grunnene har jeg nå meldt meg inn i Sosialistisk Venstreparti. Jeg er trygg på at SVs partiledelse og medlemmer snakker samme språk. Et språk der like muligheter, solidaritet og rettferdighet finnes i hver eneste setning.

Jeg tror at den store kampen i årene som kommer, vil utspille seg i nord og langs kysten. For min egen del er derfor SVs tydelig standpunkt til LoVeSe og partiets helhetlige politikk for kysten -de beste argumentene for medlemskap i det eneste troverdige partiet på venstresida i norsk politikk. Nord-Norge mangler for øvrig representanter på Stortinget som snakker landsdelens sak. De fleste blir slukt i en fireårig kanapé-fest og ender opp som stemme-kveg for sentralmakten. SV er unntaket. Torgeir Knag Fylkesnes kjemper for folk her nord. Han har ikke glemt hvem som har stemt han inn på tinget. Det er sånne folk Nord-Norge trenger flere av!

Norge og Nord-Norge trenger et sterkt SV mer enn noen gang, og med det laget SV er i ferd med å bygge er jeg ikke i tvil om at dette er partiet for meg. Mine hjertesaker er integrering og inkludering, Nord-Norgebanen, heldagsskolen, oljefritt LOVESE og en helhetlig og bærekraftig satsing på kysten. Saker jeg vet jeg deler med SV.

Det er en enorm lettelse å endelig kunne si at jeg er medlem i et parti som jeg vet støtter Nord-Norge. Som støtter de mange - ikke bare de få. Som ser hva som skjer langs kysten - og som ønsker å gjøre en forskjell. Utmeldingen fra Arbeiderpartiet, og innmeldingen i SV kan best beskrives som å ta av seg en stor og tung ryggsekk. En ryggsekk som har slitt på ryggen, forårsaket skrubbsår, blemmer, blødende sår, og som har gjort ryggen lut over tid. 

Nå er det på tide å stramme seg opp, se folk i øynene, si ja til Nord-Norge - og starte marsjen!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse