Annonse

Når Nordlys pusher myter om Sp

Senterpartiet har heller aldri vært motstander av kommunesammenslutninger, så sant de kommer som et resultat av frivillige prosesser i de berørte kommunene. Dette vet Nordlys godt

Skjalg Fjellheim har en skarp penn, og det er ofte interessant å lese det han skriver. Men han bommer i sin kommentar i Nordlys 15/8 med tittel «Senterpartiet har et gjemmested under teppet». Det avgjørende passasjen i Fjellheims kommentar lyder slik: «Her er Senterpartiet uinteressert i å diskutere realitetene, og de presenterer ingen verktøy for å endre utviklingen. Desto mindre kommunen er, desto sterkere skinner kommunen, ifølge Vedum og Arnstad. De insisterer på en kommunestruktur som er hugget i stein.» Vi har hørt det før, men oftest fra våre motstandere i Høyre og Frp. At Nordlys og Fjellheim legger seg på samme linje, er overraskende.

Det finnes neppe noe parti i Norge som er mer opptatt av utfordringene i Distrikts-Norge enn det Senterpartiet er. Derfor går vi inn for sterke offentlige tjenester i hele landet og en mer kraftfull næringspolitikk for utkantene. Ett eksempel på det siste er at Senterpartiet i forrige uke lanserte et kraftfullt nytt verktøy i distriktspolitikken: Bygdevekstavtaler med en ramme på 12 mrd. kroner som kan løfte næringsutvikling og infrastruktur i næringssvake kommuner. Bare denne ene saken burde være nok til å avkrefte høyresidens spin om at Senterpartiet ikke har løsninger. Har Fjellheim registrert at det har kommet andre distriktspolitiske initiativ av tilsvarende omfang i valgkampen?

Når Fjellheim trekker fram min kritikk mot bruken av såkalte skolebidragsindikatorer som et eksempel på at Senterpartiet vil «sope mange småkommuners utfordringer under teppet», misforstår Skjalg Fjellheim åpenbart hva skolebidragsindikatorer er. I sin iver etter å gjøre norsk skole til en konkurransearena har regjeringen oversolgt skolebidragsindikatorer som en fasit på skolekvalitet i den enkelte kommune. Utdanningsdirektoratet, som publiserer tallene advarer mot å lese for mye inn i tallene og understreker at den ikke kan brukes til å forklare forskjeller mellom skoler. I motsetning til regjeringen tror ikke Senterpartiet at kvaliteten på undervisningen blir bedre av at elever og skoler rangeres i ulike målinger. Derimot har vi tro på at kloke lærere og skoleledere er de beste til å vurdere hvilke tiltak det er behov. Det som er bekymringsfullt i distriktene er at regjeringen i flere år har styrt mot en lærermangel og forsterker dette ved å bifalle nedlegging av lærerutdanninger i regioner som vi vet har underdekning av kvalifiserte lærere.

Senterpartiet har heller aldri vært motstander av kommunesammenslutninger, så sant de kommer som et resultat av frivillige prosesser i de berørte kommunene. Dette vet Nordlys godt. Det er tvangssammenslåingene vi har kritisert – og det økonomiske presset som regjeringen i sitt sammenslåingskjør utsetter småkommunene for.

Senterpartiets holdning blir ofte oppfattet som kjettersk i den rikspolitiske debatten. Dette har sammenheng med at vi utfordrer det politisk korrekte som gjerne går ut på at «sentralisering og sammenslåing gjør alt bedre».

Selvfølgelig er det ikke slik. Hvis en liten kommune sliter med folketallsutviklingen og demografi, hjelper det neppe å slå den sammen med nabokommuner. Lokalsamfunnet vil nemlig ha nøyaktig de samme utfordringene etter sammenslåingen som det hadde før – og de har på veien mistet sitt eget folkevalgte kommunestyre som ivaretok lokalsamfunnets velferdstilbud og næringsliv. Dette er en politikk for sentralisering av tilbud – og på sikt bosetning.

Vi må få til en ny type distriktssatsing. Større innsats, mer kraft i virkemidlene. Senterpartiet argumenterer for å opprettholde kommuner, styrke kommuneøkonomien, bevare offentlige arbeidsplasser og legge til rette for vekst i privat sektor i distriktskommunene. Dette går som en grønn tråd gjennom alle våre partiprogrammer på alle nivåer, våre alternative statsbudsjetter og en stor hoveddel av våre forslag i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget.

Senterpartiet har aldri hevdet «periferiens fullkommenhet og overlegenhet over byen». Men vi argumenterer for at distriktene også må få sin rettmessige andel av de ressurser som AS Norge rår over.

Vi «bagatelliserer» ikke de utfordringene som distriktskommunene står oppe i, men ønsker å skape større balanse i et politisk bilde hvor sentralisering igjen og igjen påstås å være svaret, samme hva spørsmålet handler om.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse