Skoleveien er mange foreldres store skrekk. Men løsningen med å kjøre ungene selv, er ikke med på å gjøre skoleveien tryggere, snarere tvert imot. Foto: Tom Melby, AN

Når skoleveien blir et mareritt

Det er positivt at kommunen går i gang med utbedring av skoleveiene, mens vi venter - og venter - på byvekstavtalen og samferdselsdepartementet..

Tromsø har hatt en kolossal vekst de siste tiårene, mens gatenettet fremdeles er på 1960-nivå flere steder.

Skoleveien er mange foreldres store skrekk. Å sende en seksåring ut for å krysse trafikkerte veier, er det de færreste som makter. Løsningene kan være at de minste slår følge med eldre barn, at voksne følger dem den tøffeste veibiten, eller at foreldrene ganske enkelt kjører dem til skolen.

Men det siste er ikke med på å gjøre skoleveien tryggere, snarere tvert imot.

Nå skal Tromsø kommune, i første omgang, bruke 40 millioner de to neste årene på å sikre skoleveiene (lenke). Det betyr at farlige veistrekninger og veikryss skal utbedres. Trafikkfarlige hente og bringe-situasjoner skal også utredes med tanke på alternativ parkering. Og de farligste krysningspunktene, versting-kryssene, har rimelig nok første prioritet.

Men hvor langt kommer man med 40 millioner?

Et lite stykke på vei selvfølgelig, og så? Disse 40 millionene skal komme fra den ekstra bensinavgiften som tromsøværingene betaler. Men etter planen skal denne avgiften avvikles allerede til sommeren!

Sikkerhetstiltakene på skoleveiene er en del av trafikksikkerhetsplanen for Tromsø kommune, og skal gå fram til år 2030. Problemet nå er at den framtidige finansieringen ikke er på plass. For pengene, totalt 300 millioner, skulle komme som en følge av byvekstavtalen med staten. Og den lar vente på seg. Kommunen er klar for å gå i forhandlinger, men det er ikke departementet.

I begynnelsen av februar sa samferdselsministeren at forhandlingene skal være i gang i løpet av våren. Der er vi snart, men ingen invitasjon har så langt nådd kommunen.

Det er viktig at barn og unge går eller sykler til skolen. Det er ytterst miljøvennlig transport, som bidrar til å etablere gode vaner og til å fremme folkehelsa, som det står i framlegget som byutviklingskomiteen skal ta stilling til på torsdag. Og ungene går og sykler gjerne. Forutsetningen er selvsagt at veiene oppleves som sikre.

Ordfører Kristin Røymo er fornøyd med at kommunen kommer i gang med sikringsarbeidet, også fordi man ser at privatbiltrafikken til skolene øker. Kjøring til skolene fordi noen foreldre mener skoleveien ikke er trygg nok, kan i seg selv være en sikkerhetsrisiko for andre barn.

Dette problemet har man gjort noe med rundt omkring i landet. «Hjertesone» kalles det, når det etableres bilfrie soner ved skolene, for å unngå ulykker. Det betyr at ingen biler kan kjøre helt inn til skolen. All parkering og stopp må skje utenfor skolens område, og på steder der det er vesentlig mindre risiko for ulykker. Enveiskjørte gater er, for eksempel, en av løsningene. I Bergen er det vedtatt innført «hjertesoner» ved alle grunnskolene, i Oslo likeså, og Elvebakken skole i Alta har, ifølge Trygg Trafikk, god erfaring med denne løsningen.

I Tromsø har det i et helt år lagt et forslag om «hjertesone» ved Borgtun skole på kommunens bord, men av sakspapirene går det fram at det virker helt usedvanlig komplisert og dyrt å få det til. Også denne saken er på agendaen til byutviklingskomiteen torsdag.

Det er positivt at kommunen går i gang med utbedring av skoleveiene, selv om byvekstavtalen ikke er på plass. Tromsø har hatt en kolossal vekst de siste tiårene, mens gatenettet fremdeles er på 1960-nivå flere steder. Manglende fortau og for smale fortau er et problem, det samme er skilting og merking av gangfelt. Fartsdempende tiltak er også høyst påkrevd flere steder. Med kommunens nullvisjon om antall drepte og hardt skadde i trafikken, er tida overmoden for handling.

Selv om vi stadig må vente på byvekstavtalen og samferdselsdepartementet…

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse