Annonse
Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX

– Når spurte du sist noen om hvordan de egentlig har det?

Jeg vet at vi trenger en visjon og en plan. Fem til sekshundre er mer enn min hjembygd per år.

Mellom femhundre og sekshundre mennesker tar sitt eget liv hvert eneste år, og tallene har vært noenlunde konstante de siste tjue årene. Tre ganger så mange menn som kvinner, og gjennomsnittsalderen er førti år. Man regner med at 7-15 ganger så mange forsøker å ta sitt eget liv, og at man har mørketall på rundt 10%.

Man vet lite om årsakene, annet enn at de er sammensatte, men man vet at menn med lav utdannelse er i overtall, og at det i Norge er flere selvmord i rurale strøk, enn i urbane. Videre vet man at det er femten ganger mer sannsynlig at man tar sitt eget liv, enn at noen andre gjør det.

Femten ganger mer sannsynlig!

Gjennomsnittlig har 171 dødd i trafikken de siste fem årene, 694 ble hardt skadd. Tallene synker for hvert år. Menn er mer utsatt enn kvinner, og snittalderen på drepte er rundt førti år. Vi kjører kampanjer hvert år, og hele tiden, for å minne folk på trafikksikkerhet – og det virker!

Jeg mener ikke å sammenligne selvdrap og trafikkdøde, men jeg mener i høyeste grad å sammenligne mottiltakene. For det første finnes det ikke noen visjoner, for det andre har vi en nullvisjon. For selvmord finnes det ikke nasjonale kampanjer i beste sendetid, for det andre er det til og med plassert skilt langs veiene. Husk bilbelte! Er du trøtt – stopp og sov!

Og det er bra at vi blir bevisstgjort på bilbelte, bremselengde, og hva å kjøre i påvirket tilstand gjør med reaksjonstid og sanseapparatet. Kampanjene og utbedret veistandard har virket. Vi er i verdensklasse når det kommer til å forebygge trafikkdrepte.

Samtidig har, som sagt, selvmordstallene vært rimelig konstante, men hva gjør vi, som samfunn, med det? Svaret der er ingenting! I den grad det reklameres for «hjelp å få», så er det fra frivillige organisasjoner på de tre dagene i året det er gratis/tilnærmet gratis å reklamere for hjelpen. Staten har selvsagt sine hjelpere, psykologer og psykiatere, plasser på institusjon og våkne fastleger. Men det er mer enn en dørstokkmil å oppsøke den hjelpen.

Selvmordstanker er vårt siste tabu. I Norge i dag snakker vi om sex, nakenhet og penger. Å spørre folk hva de tjener er ikke haram, men kosher. Men når spurte du sist noen om hvordan de egentlig har det?

Hvis jeg går ut fra meg selv, og strengt tatt har jeg ingen andre å ta utgangspunkt i, så tipper jeg rett over i optimisme-modus om noen skulle komme til å snakke om ting som veldig tunge tanker eller meningen med livet. Jeg forteller dem øyeblikkelig om alle de tingene de har som er verdt masse, og om alle de ulykkelige menneskene i verden som ikke har noe. Om hvor ille det kunne ha vært. Og hører dermed ikke hva de egentlig sier. Nemlig at verden, for dem, fortoner seg som en uutholdelig plass. Noe man ikke vil ta del i lenger.

Jeg mista poenget deres, og de får bekreftet at slike tanker er tabu. Hvem skulle ønske å ta livet av seg når man har alt?

Svaret på det er mellom 500 og 600 mennesker hvert år, og det er de som lykkes i sitt forsett. Det er menn i sin beste alder, og vi mislykkes, som samfunn, i å vise dem alternativet. Fastlegetjenesten er ikke bra nok, psykiatrien er ikke bra nok, medmenneskene er ikke bra nok. Vi må opplyses, og vi må snakke om det. Vi må gjøre det stuerent at det finnes en del mennesker rundt oss som ikke ser på det å leve som et godt alternativ. Sånn at vi vet hvordan vi skal forholde oss til dem vi ser, eller hører, eller vet, har et mørke i seg. Vi må gjøre det like naturlig å snakke om selvmordstanker som det er å snakke om alt annet.

Jeg vet ikke om nullvisjon er realistisk. Men jeg vet at vi trenger en visjon og en plan. Fem til sekshundre er mer enn min hjembygd per år.

Det er ikke ok!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse