OPPRØRT: – Det er så umoralsk! At Tromsø ikke har kontroll på økonomien skal altså løses ved å stjele våre ungdommer, sier Nils Ole Foshaug, en av sju ordførere som reagerer kraftig på Tromsøs planer. Fra venstre: Dan Håvard Johnsen, Lyngen, Svein Leiros, Kåfjord, Jan Fredik Jensen, Tranøy, Mona Pedersen, Karlsøy, Øyvind Evanger, Nordreisa, Nils Ole Foshaug, Målselv og Knut Jentoft, Storfjord. Foto: Eskil Mehren

Når «storebror» Tromsø blir riktig grådig

Tromsø vil lokke utenbys studenter med gratis busskort i ett år, hvis de melder flytting til kommunen. Det får distriktskommunene til å reagere. Og hva med byens eksisterende beboere, som får dyrere bussbillett år etter år?

Det kan synes som Tromsø kommune har glemt dette i iveren etter å regne på en høyst usikker inntektsside på noen titalls millioner.

Er det riktig av Tromsø kommune å bruke anslagsvis 6,3 millioner på gratis busskort til utenbys studenter? Hvis disse bare melder flytting til Tromsø?

Forslaget om å betale studenter for å endre hjemstedsadresse til Tromsø, får ordførere i de nærmeste kommunene rundt til å rase.

- Jeg trodde det var en aprilspøk, sier ordfører Mona Pedersen i Karlsøy. - Umoralsk, tordner Nils Ole Foshaug, ordfører i Målselv. For dem betyr forslaget, som skal behandles i Tromsø formannskap tirsdag, tapte inntekter.

Krangelen står om et innbyggertilskudd fra staten på 24.700 kroner per år. Dette er penger som jeg tipper at verken nasjonale politikere eller involverte departement noensinne hadde trodd skulle bli gjenstand for ren pengespekulasjon. Men slik er det blitt.

For alle monner drar, ikke minst innenfor begredelig kommunal økonomi. Og Tromsø har regnet seg fram til en potensiell gevinst på om lag 20 millioner kroner i året. Pengene skal komme fra innbyggertilskuddet som nyinnflyttede studenter tar med seg, om de kan lokkes til å melde overgang fra hjemkommunen til Tromsø. For det skal de få gratis busskort innen sone 1 i ett år. Verdien av kortet er 4840 kroner.

Det er hard konkurranse blant universiteter og høgskoler her i landet om studentene. Norges arktiske universitet er ikke noe unntak. Så for instituttene i Breivika er dette godt nytt.

For studenter som ikke er fra Tromsø er det selvsagt også interessant. Men en tredjedel av nye studenter som starter på universitetet her hvert år, kommer fra byen. For dem betyr ordningen ingen ting, med mindre de skulle droppe Tromsø og heller reise til et studiested som allerede har innført gratis busskort for utenbys studenter: Stavanger, Kristiansand eller Bodø.

Da Lånekassen droppet reisestipendet og den eneste betingelsen for å få borteboerstipend er at man ikke bor under samme tak som foreldrene, åpnet det seg nye muligheter for å kapre innbyggere.

Vertskommunen Tromsø argumenterer med at også studenter som ikke er hjemmehørende her, benytter seg av kommunale tjenester som ikke er gratis å drifte. Det som ikke belyses, er hvor mange millioner de samme studentene legger igjen i ishavsbyen, hvor studielånet går med til å betale husleie, mat, klær og fornøyelser, til glede for næringslivet i byen.

Universitetet er, sammen med UNN og kommunen selv, en av de største arbeidsplassene i Tromsø. Med et budsjett på 3,3 milliarder er universitetet en søyle i vertskommunen. Det hadde vært interessant, om det var mulig, og sett et regnestykke over hva denne institusjonen har betydd for Tromsø, i kroner og øre, gjennom 50 år. Iberegnet alle milliardene som staten har investert i Breivika, inkludert alle ringvirkninger som byggearbeidene, knoppskytingsbedriftene, konferansene osv. osv. har gitt kommunen. For ikke å snakke om tilgangen på kompetent arbeidskraft til både privat og offentlig sektor.

Tromsø har fått en kjempestor gavepakke fra den norske stat. Inntektene fra universitetet er enorme. Da er det kanskje ikke mer enn rett og rimelig at man stiller med kommunale tjenester til de som bidrar til å holde maskineriet i gang, inkludert studenter med utenbys bopel. Som muligens trenger en legetime av og til.

Det kan synes som Tromsø kommune har glemt dette i iveren etter å regne på en høyst usikker inntektsside på noen titalls millioner.

Jeg skjønner godt at ordførerne i Karlsøy og Målselv blir opprørt over forsøket på å kapre ungdommen deres. Forslaget om gratis bussbillett kommer fra Høyres Erlend Svardal Bøe og skaper en høyst unødvendig konflikt mellom by og land, mellom den grådige «storebroren» og småkommunene rundt.

Resultatet kan bli som på Sørlandet: da Kristiansand innførte gratis busskort for utenbys studenter, svarte Arendal med samme tilbud, pluss et gavekort på 1000 kroner, for å beholde sine unge innbyggere. Og sånn kan denne pengegaloppen fortsette hvis ikke statlige myndigheter begynner å interessere seg for premissene for å få innbyggertilskudd.

Ærlig talt, er det på denne måten vi ønsker at hardt tiltrengte kommunale kroner skal brukes?

Og hva med byens eksisterende beboere? Som hvert år får dyrere og dyrere kollektivtransport?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse