Annonse
FARLIG BILLIG: Norwegian er i trøbbel med egne ansatte, men det blir enda verre hvis folk flest får følelsen av at selskapet behandler sine egne uanstendig. Da øker faren for tomme seter på flyene for Bjørn Kjos. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Ubehagelig billig

Vi tar gjerne imot billige billetter og et alternativ til SAS, men samtidig vil vi handle med folk som behandler sine egne anstendig.

Kan et norsk selskap dø fordi forbrukerne mener det tilbyr for billige varer? Det virker kanskje usannsynlig, men jeg ville ikke tatt sjansen om jeg var Kjos.

Det er når frokosten på Gardemoen koster like mye som flybilletten til London at det tar av for meg. – Eier ikke folk noe skam i livet?!

Men i denne turbulensen burde jeg koblet ut autopiloten, for da ville jeg også stilt noen spørsmål ved billettprisen. I så fall hadde jeg landet ganske trygt på at 199 kroner til London er utrolig billig.

Betaler du om bord koster det en femtilapp å ta bussen fra én holdeplass til en annen i de fleste norske byer. Du må ut med 249,- for minipris på toget fra Oslo til Hamar. Eller 600 kroner for Tromsø-Harstad med hurtigbåt.

For 22 år siden kostet billigste flytur Oslo-Tromsø tur/retur kr 2255,- (minipris), mens en fullprisbillett for 17 år siden kostet 4585,-. I dag kommer du unna med noen hundrelapper for lavpris og 2998,- for fullpris. Og samtidig vet vi at lønningene i Norge er over dobbelt så høye som i 1997.

Vi vet også at det som har skjedd i mellomtiden er Ryan Air, Air Berlin, Air Baltic, EasyJet, Condor og Norwegian. Men hvordan klarer de det? Noe skyldes kunstig høye billettpriser i tida før Norwegians svært velkomne landing her hjemme. Men ikke alt.

Den mer ubehagelige delen av mellomlegget betales av de ansatte, som opplever stadig dårligere vilkår, spesielt etter at Bjørn Kjos valgte å gå globalt i stedet for å fokusere på Skandinavia, som han burde gjort. Ekspansjonen har nemlig påført selskapet digre, åpne sår, og Kjos kutter nådeløst i kostnadene for å stoppe blødningene.

Da passer dyr, norsk arbeidskraft usedvanlig dårlig. De ofres i kampen for internasjonal posisjon, flere av dem etter å ha investert år på å bygge opp selskapet.

Alternativet er nemlig mye billigere arbeidskraft fra andre deler av verden. Og til syvende og sist frykter vi forbrukere svekket sikkerhet.

«Lengre arbeidsdager, færre velferdsordninger og dårligere jobbsikkerhet er noen av konsekvensene av omveltningene i flybransjen», skriver journalist og sosiolog Pål Vegard Hagesæther i sin bok «Fritt fall – på jobb i lufta til lavpris».

Lavprisselskapene utnytter smutthull i lovverket, og ser nå også ut til å utvide de som allerede eksisterer. I den pågående konflikten skal noen av kravene fra arbeidsgiver være lønnsfrys, lengre arbeidsdager og mer fleksible arbeidsnøkler som kan endres på kort varsel. Og Norwegian vil kvitte seg med tariffavtalen for sine hjemlige piloter.

Alt ledelsen gjør nå rimer dårlig med nordmenns oppfatning av et realt arbeidsliv. Vi har riktignok hatt nok med å pakke kofferten mellom reisene, og på ramblaen i Barcelona river ikke lukta av sosial dumping like godt i nesa. Men nå er vi i ferd med å våkne.

Vi takker selvsagt Kjos - med rette - for betydelig lavere billettpriser, men samtidig øker forståelsen av at noen andre subsidierer dem ufrivillig. Og da lever Norwegian-ledelsen farlig.

Når vi - passasjerene - blir sittende igjen med inntrykket av et flyselskap med kynisk mangel på respekt for sine ansatte og deres rettigheter og velferd, kan tapene fort komme til å bli kolossalt mye større.

Når vi slutter å tro på at Norwegian er interessert i sine egnes ve og vel, hjelper det ikke lenger bare med lave billettpriser. For vi kommer til å vende selskapet ryggen. Forbrukermakten er stor, bare spør banken som drøyer med å sette ned renta eller de som putter palmeolje i matvarene de produserer.

Vi lukker ikke øynene for alt, selv om det er billigst. Det tvinger seg fram en diskusjon til slutt, både offentlig og hos enkeltpersoner, om hva vi egentlig ønsker, hva slags samfunn vi vil ha.

En del av klærne vi kjøper lages av fattige som utnyttes grovt i land langt borte, og mange av varene i norske butikker fraktes til Norge av yrkessjåfører med skammelige arbeidsforhold.

Men vi har en behagelig avstand til barnearbeiderne i Bangladesh og de polske trailersjåførene med dårlig lønn i elendige vogntog. De ansatte i Norwegian treffer vi imidlertid stadig vekk.

Spørsmålet er: Kan et norsk selskap dø fordi forbrukerne mener det tilbyr for billige varer? Det virker kanskje usannsynlig, men jeg ville ikke tatt sjansen om jeg var Kjos.

Vi tar nemlig gjerne imot billige billetter og et alternativ til SAS, men samtidig vil vi handle med folk som behandler sine egne anstendig. Jeg tror til og med mange av oss er villige til å betale litt ekstra for den anstendigheten. I hvert fall når alternativet kan bli mye høyere priser i neste omgang, hvis SAS igjen skal fly alene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse