Annonse
TYSK: Stubblielva kraftverk i Beisfjord i Ofoten, er et av mange nordnorske småkraftverk som nå er eid av et tysk investeringsfond. Foto: Småkraft

Nasjonale verdier renner ut av Norge

Eierskapet til norsk vannkraft renner ut av landet. Det er alvorlig, og vil bli stående som en historisk bommert, hvor vi ikke evnet å forstå eller verdsette nasjonale verdier.

Dette er en naturressurs som i løpet av noen år kan bli mer verdifull enn vi i dag er i stand til å forestille oss. Det ser verken norske investorer eller norske myndigheter.

Tirsdag ble det klart at kraftselskapene Småkraft og Norsk Grønnkraft fusjonerer fra 1. januar av. Selskapet beholder Småkraft navnet og får kontroll over hele 90 småkraftverk i Norge. Denne ikke ubetydelige kraftselskaps porteføljen eies i sin helhet av det tyske investeringsfondet Aquila Capital.

Dette betyr at enda mer eierskap til norsk vannkraft renner ut av landet. Det er et alvorlig tankekors, og vil trolig bli stående som nok en historisk bommert, hvor vi ikke har evnet å forstå eller å verdsette nasjonale verdier.

Et av de store spørsmålene her i landet er hva vi skal leve av når oljen tar slutt. Svarene vi klarer å gi oss selv er dessverre av det mer svevende slaget, i den grad de fins i det hele tatt. Vi vet at det grønne skiftet gir oss utfordringer, og at omstillinger må til, men til hva?

Norsk vannkraft er det grønne skiftet! Dette er en naturressurs som i løpet av noen år kan bli mer verdifull enn vi i dag er i stand til å forestille oss. Det ser verken norske investorer eller norske myndigheter. Førstnevnte kjenner ikke sin besøkelsestid, sistnevnte er mest opptatt av å slippe storkapitalen løs.

Men utlendingene skjønner dette, og de tenker langsiktig. De har kastet sine øyne på norsk fornybar energi. For vannkraften er både grønn og evigvarende. Dessuten kan den, paradoksalt nok, bli enda mer verdifull dersom vi ikke lykkes med å stanse klimaendringene. Det regner mer, magasinene fylles.

Norge er på en historisk topp hva velstand angår. Det er nå vi har muligheten til å sikre framtiden ved å investere i noe av det mest verdifulle vi har. Men mange av de tradisjonelle investorene, de store kraftselskapene, har gått på finansielle smeller som har gjort at de har vært nødt til å selge unna portefølje. Bankene skal ha sitt, eierne, sultne kommuner og fylkeskommuner, likeså. Andre investorer virker lite interessert. Kraftprisen er lav for tiden, det er lite avkastning å hente på kort sikt.

Norsk vannkraft er en av våre viktigste naturressurser, og betydningen vil bare øke. Når oljealderen er nedadgående og eldrebølgen oppadgående, kommer velferdsstaten under press. Det burde bekymre politikerne mer enn dagens symbolsurring rundt dieselprisen.

Men hva gjør de? Bygger gigantiske strømkabler til utlandet som ganske sikkert vil øke strømprisen for norske husholdninger - og norsk industri. Vi er opptatt av å selge, ikke å eie.

Et annet moment som det snakkes lite om, er at økende utenlandsk eierskap også kan få betydning for den nasjonale forsyningssikkerheten.

Utlendinger tørster etter norsk vannkraft. Storkapitalen står i kø. Framtida er bokstavelig talt lysende. Det er nå vi burde ha posisjonert oss. I stedet opptrer vi slik at vi, på sikt, nok en gang risikerer å stå med hua i handa.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse