Annonse
Nei til EU-markering blant fiskerne på havna i Tromsø i november 1994, kort før folkeavstemninga. Foto: NTB Scanpix

Nasjonalstaten er en suksess!

Senterpartiet har stått i opposisjon til det samfunnssynet som nyliberalismen står for, der overnasjonale institusjoner som EU styrkes og markedsøkonomien overordnes alle andre hensyn.

Civita-leder Kristin Clemet kalte tidligere i høst Senterpartiet for et nasjonalistisk eller nasjonalkonservativt parti. Klistrelappene er nok ment å gi assosiasjoner til politiske bevegelser som vi ikke liker å tenke på at skal få fotfeste.

Civita-leder Clemet og Senterpartiet har vidt forskjellige samfunnssyn. Mens Høyre og Civita ønsker å overføre mer makt til EUs elite i Brussel, ønsker Senterpartiet å ta mer makt tilbake til norske folkevalgte, både på Stortinget og i kommuner og fylker over hele landet. Mens Clemet ønsker mer overnasjonal styring, ønsker Senterpartiet et sterkt folkestyre. Et sterkt folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Senterpartiet er og vil alltid være en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Sett bort fra Clemets merkelapper, er debatten hun reiser både interessant og nødvendig. Clemet definerer nasjonalkonservatisme blant annet som ønsket om økt nasjonal selvråderett.  Dette er et ønske som ser ut til å vokse i befolkningen. Globale eliter anerkjenner i liten grad folks rett til å styre eget land. Selvstyreretten utfordres juridisk, gjennom overnasjonale avtaler som EØS, TISA, og TTIP. Vi ser i dag en sterk og økende folkelig motstand mot slike avtaler. Dette kommer av at avtalene begrenser folk flest sin mulighet til å styre samfunnet de lever i.

Det er ikke noe nytt at den EU-orienterte eliten angriper Senterpartiet. Under EU-kampen på 90-tallet ble vi gitt et utall merkelapper. Likevel vant vi kampen, fordi vi sto på samme side som folket. Gjennom hele vår historie har vi kjempet mot sentralisering av makt og for geografisk og sosial utjevning. Senterpartiet har stått i opposisjon til det samfunnssynet som nyliberalismen står for, der overnasjonale institusjoner som EU styrkes og markedsøkonomien overordnes alle andre hensyn.

En av forutsetningene, både for et velfungerende demokrati og velferdsstat, er at innbyggerne føler tilhørighet til et fellesskap. Fellesskap gir vilje til å dele. Nasjonalstaten er den mest velfungerende rammen vi kjenner for solidaritet og felleskap.

Vi ser i dag at den stadige sentraliseringen av makt til Brussel vekker økende motstand i Europa. Stadig flere europeere føler at byråkratiet i Brussel i liten grad svarer på deres bekymringer. Hvis det politiske systemet ikke fanger opp folks bekymringer vil bekymringene fort finne uheldige uttrykk.

En del har en motvilje mot å snakke om nasjonalstaten, av frykt for å bli forbundet med noe ekskluderende. Men nasjonalstaten som ramme for solidaritet fremmer positiv integrering. Norge har lyktes langt bedre i integreringsarbeidet enn mange andre land. Ved å synliggjøre verdier som alle har mulighet til å slutte seg til, legges det til rette for en sterkere følelse av fellesskap, på tvers av etnisitet, kjønn eller sosial klasse.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse