Annonse
Saltfjellet med Lønsdalen sett fra nord mot sør. Europavei 6 til høyre og Nordlandsbanen til venstre. Foto: Wikipedia / Øyvind Rask.

Har Nato hindret videreføring av jernbanen i nord?

Når vi så skal finne årsakene til de siste 60-70 års bastante nei til Nord-Norgebanen, må vi altså lete alle andre steder enn i økonomien.

Det har – særlig i det siste – vært skrevet svært mye, og svært godt, om hvorfor det trengs en Nord-Norgebane.  Kanskje det er på tide å snu på flisa, og spørre om hvorfor en så opplagt, samfunnsnyttig og samfunnsøkonomisk riktig sak forlengst ikke er på plass.  Den gamle leksa om at 'det er for dyrt' gikk ut på dato for minst 50 år siden.

La oss se på prisen.  Jeg er selvsagt klar over at en inflasjonsjustert pris fra 1992 ikke gir det riktige bildet, men – det er like klart at selv den beste analyse i dag også vil være beheftet med betydelige feilmarginer.

Videre er jeg klar over at tidligere massakrerte jernbaneplaner nå medfører betydelig økte kostnader ifm grunnerverv og andre ting.  Planlegging og undersøkelser som kunne båndlagt berørte områder, og dermed spart store utgifter både for kommuner og stat, burde vært gjennomført.  Dette hadde gitt kommunene grunnlag for realistiske planverk.

La oss likevel bruke de priser vi har tilgang til, dvs pris på banen Fauske – Harstad/Tromsø, basert på NSBs «Nord-Norgebanen. Hovedrapport, av november 1992». 

Rapporten anslo  i 1992 en pris på 17,6 milliarder for de foreslåtte traseene.  Framskrevet til år 2016, gir dette 29 milliarder, inflasjonsjustert.  Plusser vi på – la oss si – 10% for dyrere grunnerverv mm, får vi 31,9 mrd.  Om vi fra dette trekker 0,9 mrd for økt framdrift pga bedret teknologi og lavere anbud pga dagens resesjonsmarked, sitter vi igjen med et grovt anslag på 31 mrd 2016-kroner.  Basert på andre forutsetninger kan vi få høyere tall, men neppe over 40 mrd.

Dette kan nærmest betraktes som 'lommerusk' sammenlignet med f eks fergefri E39, med foreløpig 2016-pris på 340 mrd , med et inntjeningspotensial som neppe rekker Nord-Norgebanen til knærne, og med en klimaprofil som ligner grisen.  Sammenligner vi med et OL, som vi nesten fikk, og som var anslått til 30 milliarder, gir det en pekepinn om priser og prioriteringer.

Misforstå likevel ikke.  Ferjefri E39 har positive sider, og Vestlandet trenger bedre veier, men en snart 100-årig urettferdighet og feilvurdering må uansett rettes opp før vi begir oss inn i en verden der enorme priser ikke synes å telle.

Når vi så skal finne årsakene til de siste 60-70 års bastante nei til Nord-Norgebanen, må vi altså lete alle andre steder enn i økonomien.  Nord-Norgebanenbanen vil – etter all sannsynlighet – være et stort, nasjonaløkonomisk pluss, og gi et kraftig løft for Nord-Norge.  Og – hvor lenge skal vi fortsette å måke penger inn i andre lands infrastruktur?

Hva denne skrekken for Nord-Norgebanen består i, er ikke enkelt å finne ut.  Jeg har heller ingen ambisjoner i så måte, men vil legge fram noen mulige grunner der jeg inderlig håper det første punktet er det riktige.  De andre ville være alt for ille:

  • Mangel på innsikt?

  • Politikeres frykt for egne investeringer?

  • Negativ innstilling overfor Nord-Norge?

  • Eller - har atomfelt Nord-Norge oppstått fra de døde?

Det siste punktet trenger forklaring. 

Det ble på 1950-tallet hevdet at USA krevde at  deler av Nord-Norge skulle kunne brukes som atombombemål ved eventuell invasjon fra Sovjetsamveldet.  Norske myndigheter nektet (etter hva som ble sagt) og doktrinen ble lagt bort.  (Doktrinen kan forklares ved at gjennom bruk av a-bomber bare mot 'eget' område, kunne kanskje en full atomkrig unngås, en krig hvor USA også ville bli sterkt rammet).

Så er spørsmålet:  Ble doktrinen lagt bort, eller har den levd – og lever – i beste velgående, eventuelt tatt fram igjen og støvtørket?   Er det kunnskapen om dette som skaper ønske om å avfolke deler av Nord-Norge, og som ligger bak den – enkelte ganger panikkartede – motstanden mot Nord-Norgebanen?  (Vi kan da ikke bruke penger på noe som kanskje snart blir Hiroshima)? En videre utbygging av Nord-Norgebanen  fra Fauske ble skrinlagt 2 år etter NATO-signeringen i 1949.  (Punktet kan også forklare besynderlige disposisjoner på  andre sektorer i nåtid, f eks  at noen fra forsvarshold hevder at hærstyrker er overflødige, at mer og mer av forsvaret i Nord-Norge flyttes sørover uten at truslene der synes å øke, at det ikke settes bremser på kvoteflukt (fiskekvoter) fra nord o.s.v.).  Det blir stadig mer klart at den storslagne satsingen i nord kun dreier seg om uthenting av resurser, mens bosetting og utvikling forøvrig bør bremses ned.

Vel, din gjetning er like god som min.  Et sted finnes forklaringen på manglende stambane i nord.  Kanskje ligger den ikke i noe av ovenstående, men den ligger definitivt ikke i økonomien. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse