FORSVAR: Franske soldater og kjøretøy landsettes fra et landgansgfartøy i EDA-R-klasse under øvelse Trident Juncture 2018 i Norge. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

NATO og vår sikkerhet

Det norske landsforsvaret i Finnmark må styrkes, mener Nordlys.

De siste årene har NATO skiftet fokus fra operasjoner i for eksempel Afghanistan, til kollektiv sikkerhet for forsvarsalliansens 29 medlemsland.

I stor grad har dette sammenheng med den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014, kombinert med at Russland styrker sine militære kapasiteter. Det gjelder ikke minst i Arktis og de norske nærområdene i nord.

Etter drøye 30 år med «tøvær» i Europa, er vi nå over i det mange vil kalle en normalsituasjon, tilsvarende den kalde krigen. At INF-avtalen om nedrusting av kjernefysiske mellomdistanseraketter nå går i oppløsning, viser hvordan det politiske klimaet har endret seg.

Den siste tiden har imidlertid USAs evne og vilje til å fortsette som den sentrale drivkraften i NATO, blitt trukket i tvil på grunn av den amerikanske administrasjonens stadige utspill om økonomisk byrdefordeling internt i alliansen.

Å investere i forsvarsmateriell og trene opp soldater er kostbart. USA mener de i for lang tid har trukket et tungt lass alene, mens de europeiske partnere har blitt hengende etter.

Det har skapt usikkerhet om Europa kan lene seg på USA. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron går derfor i spissen for å danne en felles europeisk hær.

Dette innebærer i så fall en betydelig sikkerhetsutfordring for Norge, som ikke er medlem av EU. For vår del vil det kunne forrykke en balanse som har vedvart i snart 70 år. Vår sikkerhet har vært, og er, helt avhengig av et NATO med USA som tyngdepunkt. 

NRK omtalte lørdag en utredning ved Forsvarets Høgskole som viser hvordan Russland i løpet av et døgn kan ta kontroll over deler av Finnmark. Også andre militære eksperter har den siste tiden pekt på hvordan Norges nærhet til Russlands strategiske kjernevåpen, gjør vårt territorium utsatt som mulig buffersone.

Selv om det har funnet sted en stor russisk styrkeoppbygging i nordvest, betyr det ikke at Russland er ekspansjonistisk eller aggressivt. Men det kan ikke utelukkes at vår store nabo kan bruke militærmakt dersom man anser egne interesser for truet. En krise i for eksempel Baltikum vil kunne forplante seg til nord.

I sum illustrerer det sikkerhetspolitiske bildet i Europa behovet for at Norge bidrar til økt fokus på NATOs nordlige dimensjon. Det må også innebære en styrking av det norske landforsvaret i Finnmark. Tilstedeværelsen bør økes uten at det kan betraktes som en endring i det gamle balansepunktet mellom beroligelse og avskrekking.

Tidligere sjef for etteretningstjenesten, Kjell Grandhagen, har nylig minnet om at ethvert land er forpliktet til å forsvare sin egen befolkning, og folk i nord har like stor rett til beskyttelse som i tettere befolkede områder. Dette er kloke synspunkter, som flere burde legge seg på minne. 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse