Soldater fra 2. bataljon får helikopter støtte fra luftforsvaret under øvelse i Mauken skyte og øvingsfelt i 2016. Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

NATOs dom: Norge har ikke et troverdig forsvar

I løpet av inneværende år vil det ifølge Aftenposten befinne seg ca. 2 500 utenlandske soldater i Norge, som da vil utgjøre en større styrke enn vi har i Hærens kampavdelinger.

Før vi har unnagjort de to første månedene av 2019 har Solberg-regjeringens forsvarspolitikk blitt avkledt til skinnet. Fra flere hold.

Det startet med nyttårstalen til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Fra talerstolen i Oslo Militære Samfund (OMS) tok han bladet fra munnen og sa det som det var: Forsvaret var for lite til å løse sine oppgaver, både her hjemme og internasjonalt.

Kort tid senere, tidlig i februar, kom den knusende rapporten fra Forsvarets egne forskere i Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). På en lang liste over avgjørende mangler i dagens norske forsvar, ble bl.a. disse påpekt: Beredskapen er for dårlig. Utholdenheten er for svak. Og langtidsplanen som gjelder for inneværende planperiode, fra 2017-2020, blir mye dyrere enn tidligere beregnet. Det er snakk om en underbudsjettering på mange milliarder kroner.

Som om ikke dette var nok, kom det 19. februar et sterkt varsku og en kravliste fra NATO, adressert til den norske regjeringen. I et intervju med Aftenposten, i forkant av en tale i OMS, uttaler Norges egen militære sendemann i NATO, viseadmiral Ketil Olsen, at Norge nå må oppfylle en lang rekke krav fra NATOs side. Olsen sier rett ut at Norge må skjerpe seg. NATO krever nå at Norge skaffer seg et troverdig forsvar.

Like før sist jul ble den ene av Forsvarets tre kampbataljoner, 2.bataljon på Skjold, avviklet som stående styrke. Det har ikke falt i god jord hos våre allierte. «NATO er opptatt av at antall kampbataljoner økes. Norge må ha kapasitet til både å kunne ta vare på seg selv og samtidig delta på NATO-oppdrag i utlandet», sier Ketil Olsen til Aftenposten. Viseadmiralen kan også fortelle at NATO krever at den havarerte fregatten blir erstattet og at Norge må anskaffe egne tankfly til våre F-35 kampfly. I NATO-hovedkvarteret er man også av den oppfatning at Norges plan om å anskaffe kun fire nye ubåter, er for lite, og man er skeptisk til at Norge planlegger å skrote kystkorvettene.

Vår sendemann til Brussel kommer også med en oppsiktsvekkende avsløring i intervjuet med Afteposten. «Det NATO er bekymret for, er Forsvarets manglende utholdenhet, noe som ble dokumentert under øvelsen Trident Juncture i Norge sist høst. Det meste av det Norge hadde (av militær kapasitet, red.anm.) gikk med til å motta NATO-forsterkninger. Vi hadde lite igjen til å slåss med. Vi er nødt til å bli mer robuste, vise troverdighet utad og også gi befolkningen en trygghet».

I konteksten «norsk forsvarsdebatt» leverer Ketil Olsen med disse uttalelsene en voldsom salve mot Solberg-regjeringens egne propagandister, som i flere år har utbasunert at det foregår «en historisk satsing på Forsvaret». Og som samtidig etter beste evne har prøvd å idiotforklare alle som har vært kritiske til regjeringens håndtering av forsvarspolitikken.

Dessverre fortsetter nedskaleringen av det norske forsvaret. Fikenbladet som regjeringen nå satser på skal dekke over den nakne sannhet om vår forsvarsevne, er å fylle alle hullene i Forsvaret med nye allierte kapasiteter. Ikke bare har vi fått en permanent tilstedeværelse av US Marines i Trøndelag og Troms, i tillegg til den britiske kontingenten på Bardufoss. De neste årene rykker også nederlandske elitesoldater og flåtestyrker inn i Nord-Norge hvor de skal øve i tre måneder årlig. I løpet av inneværende år vil det ifølge Aftenposten befinne seg ca. 2 500 utenlandske soldater i Norge, som da vil utgjøre en større styrke enn vi har i Hærens kampavdelinger. Samme utvikling ser vi når det gjelder den strategisk viktige, maritime overvåkningsvirksomheten (MPA) fra Andøya. De norske MPA-maskinene, P-3 Orion, flyr mindre enn før og i stedet rykker amerikanerne inn med sine P-8 Poseidon.

Forsvarsforsker Ståle Ulrichsen ved NUPI mener den høye allierte tilstedeværelsen kan være problematisk. «Det gir et kjempedilemma. Jo mer avhengig vi gjør oss av allierte, desto mindre blir vårt handlingsrom. Det vil ikke alltid være slik at våre interesser overlapper helt med alliertes», sier Ulrichsen til Aftenposten.

Det er en svært betimelig advarsel. Regjeringens manglende vilje til å forsvare oss selv utgjør en særdeles farlig risikosport. Det eneste «historiske» ved denne politikken er at den utsetter oss for å havne i en ny, kald krig. Og i tillegg bereder den grunnen for en alliansepolitisk nedsmelting, når ikke bare NATO, men også Trump oppdager at Norge forsømmer sin egen forsvarsevne. Da kan den sikkerhetsgarantien som alltid har vært bunnplanken i norsk forsvarspolitikk raskt bli satt i spill.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse