Annonse
Vi tror at isdekkene i fremtiden vil spille en mye mer omfattende rolle for klimaregnskapet enn det som antas i dag. Det er av avgjørende betydning at vi forsker mer på dette, skriver Monica Winsborrow. (Foto: Nick Cobbing)

Naturlige og menneskeskapte klimaendringer

Brødtekstbilder: 
Arbeidet som forskere som Dorthe Dahl-Jensen gjør, er en del av grunnlaget som hjelper oss å forstå disse siste isgigantene på planeten.

Klimaendringene i dag er hurtige, globale og med alvorlige konsekvenser. De er også menneskeskapte. Vi forskere kommer veldig sjelden med slike bastante påstander om årsak og virkning, i så store og kompliserte systemer som klima.

Én av grunnene til at vi kan strekke oss så langt i denne påstanden er omfattende forskning på isen, nærmere bestemt de siste store isdekkene på planeten: Antarktis og Grønland. Der har Dorthe Dahl-Jensen, grunnlegger av is- og klimalaben på Niels Bohr Instituttet i Danmark og mottaker av årets internasjonale Mohn-pris, spilt en betydelig rolle.

Den internasjonale Mohnprisen for fremragende forskning om Arktis er opprettet i samarbeid mellom Academia Borealis - Nord-Norges vitenskapsakademi (NNVA), Tromsø forskningsstiftelse. (TFS) og UiT Norges arktiske universitet (UiT). Prisen er på to millioner kroner og deles ut hvert andre år.

Klimaforskning er forskning på fortiden

Vi som forsker på klima og miljø blir ofte utfordret av de som er skeptiske til menneskeskapte klimaendringer med at klimaet alltid har endret seg. Men mange av oss er, som Dorthe Dahl-Jensen, på mange måter historikere. Vi forsker faktisk på fortiden for å få innsikt i fremtidig klimautvikling. Slik får vi tall som vi kan mate våre modeller med. Disse modellene er eksperimenter som ved hjelp av enorme mengder innsamlede fakta kommer frem til forskjellige scenarier som kan oppstå i fremtiden.

Så langt har flere av klimamodellenes mest alarmerende scenarier vist seg å være altfor moderate.

Dorthe Dahl-Jensens bidrag til disse globale eksperimentene er betydelig. Hun er verdensledende når det gjelder å kombinere kunnskap om iskjerner fra Grønlands isdekke med modeller. Slik rekonstruerer hun fortidens klima og dets innvirkning på den grønlandske isen og det globale klimaet. Hun bruker så denne kunnskapen for å forstå dagens klimaendringer og deres betydning for fremtidig havstigning.

Temperaturmålinger fra da mennesket var ungt

Iskjerner er lange sylindre av is, boret ut av isdekket. De er utrolige arkiver av fortidens klimaendringer: Forskere borer seg tilbake i tid og får opp historiske fortellinger om klima. På Grønland går denne klimafortellingen 123 000 år tilbake i tid. I Antarktis kan man se 800 000 år tilbake.

Gjennom å analysere dem kan man finne ut hvor mye drivhusgasser det var i atmosfæren i en gitt periode, og beregne temperaturen. De er en av flere måter man kan, gjennom naturens egne arkiv, måle temperatur fra en tid da mennesket knapt gikk på to bein, for ikke å snakke om hadde termometre.

Vi har hatt mange naturlige klimaendringer

Iskjernene viser mange naturlige klimaendringer over tid. De fleste skjer langsomt.

Men av og til har klimaendringene skjedd hurtig, også før våre utslipp kom på banen. Dorthe Dahl-Jensens foredrag, på det åpne Mohnprisen-seminaret 28. januar, vil ta for seg plutselige klimaendringer i fortid og fremtid. Hennes forskning på iskjerner på Grønland viser for eksempel at temperaturene økte med rundt 10oC over år til tiår mot slutten av siste istid, for 14 000 år siden.

Altså kan en hurtig omveltning av klima skje i løpet av en mannsalder, også som en del av de naturlige syklusene. Likevel viser iskjernene at størrelsen og hastigheten på klimaendringene siden tidlig 1800-tall er helt uovertruffet.

Gjennom de siste tiårene har vi sett at global oppvarming har ført til stort tap av ismasse fra isdekker og breer. Mye av forskningen til Dahl-Jensen og andre fokuserer på hvordan smeltevannet fra disse massive vannbeholderne vil påvirke havet: dets nivå og sirkulasjon.

Isdekkene ligger oppå enorme lagre av drivhusgasser

Isdekkenes betydning for utslipp av klimagasser er imidlertid lite forsket på. De dekker i dag ti prosent av planeten og holder enorme mengder av drivhusgasser CO2 og metan i sjakk. Vår forskning, ved UiTs senter for fremragende forskning, CAGE, har vist at det var eksplosive utslipp av metan fra Barentshavet mot slutten av siste istid, da et isdekke smeltet og trakk seg tilbake.

Vi tror derfor at isdekkene i fremtiden vil spille en mye mer omfattende rolle for klimaregnskapet enn det som antas i dag. Det er av avgjørende betydning at vi forsker mer på dette.

Arbeidet som forskere som Dorthe Dahl-Jensen gjør, er en del av grunnlaget som hjelper oss å forstå disse siste isgigantene på planeten.

Seminaret i forbindelse med Mohnprisen holdes på UiT (Tromsø campus) 28. januar kl. 10 - 1415. Meld deg på her.

  • Monica Winsborrow forsker på fortidens isdekke og er assisterende direktør ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), UiT Norges arktiske universitet

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse