Annonse
Når man vandrer rundt i et vindindustriområde kommer frustrasjonen og sorgen over tapt naturmiljø og tapte leveområder for fugler, dyr, insekter og flora, et naturmangfold som ville ha bidratt positivt i kampen mot klimaendringene, skriver Gudmund Sundlisæter. Bildet viser den nye utsikten fra Lakstind på Kvaløya.

Naturødeleggelser, verdiskaping og klima

Man spør seg: hvordan kunne dette skje i vår tid med økende naturbevissthet.

Aktualisert særlig av forsert vindkraftutbygging har sterke krefter i det siste tatt til orde for å utnytte en større del av naturressursene. Dette for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst og dermed å sikre velstandsutviklingen. Sist ute er Ole Erik Almlid i NHO som hevder at vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og klimautfordringen. Det kan være å fylle en fiskefjord med gruveslam eller å bygge vindturbiner langs norskekysten. Vi hører det samme fra flere samfunnstopper. Ola Borten Moe hadde et innlegg i Klassekampen på nyåret der han kritiserte politiske partier som manet til varsomhet med nedbygging av natur. Nordlys kommenterte dette på lederplass og er helt enig med Borten Moe. Avisa er bekymret over hvor sterk uviljen på deler av den norske venstresida er til industriell anvendelse av naturressursene.

Denne avisa har tidligere omtale en analyse av verdiskapingen ved Vindkraftverket Raudfjell/ Kvitfjell på Kvaløya. Den er utført av konsulentselskapet “Ny Analyse” på oppdrag fra utbyggeren “Prime Capital”. Der går det fram at vindkraftverket fører til en samlet verdiskaping regionalt på 471 mill. i anleggsfasen. Dette høres bra ut, men her er tradisjonell BNP (brutto nasjonalprodukt) brukt som mål for verdiskapingen. F.eks. er ikke subsidiene tatt med på minussiden, heller ikke naturødeleggelsene og alle støy- og helseplager som vindkraftverket medfører. BNP måler arbeidsinnsats og ressursbruk, men har ingen tall for menneskers livskvalitet.

Vindkraftverket på Kvaløya skal styres fra Danmark, men driftinga gir 6 arbeidsplasser til Tromsø kommune og dermed noen skatteinntekter, men det er uvisst om det vil tilfalle lokalsamfunnet selskapsskatt, og i tilfelle hvor mye.

Når NHO går inn for en forsert utbygging av vindkraft på land er de på kollisjonskurs med sin landsforening NHO Reiseliv. Direktør Kristin Krohn Devold uttaler at vindindustrianlegg er totalt uønsket i reiselivsområder og at de må lokaliseres til tomter som egner seg for industriaktivitet. Naturbasert reiseliv har opplevd en mangedobling de senere årene og representerer nå tusenvis av arbeidsplasser. Reiselivsnæringen genererer 10 milliarder i årlig verdiskaping. Svenske undersøkelser har vist at hver femte turist vil velge bort destinasjoner som har vindindustri.

Dette siste året har det pågått en massiv vindkraftutbygging ikke bare på Raudfjell og Kvitfjell, men i hele landet, særlig i Trøndelag, Rogaland og Agder. De store naturødeleggelsene skremmer befolkningen, og kommunene føler seg etter hvert ført bak lyset. Bare i løpet av det siste året, etter hvert som konsekvensene er blitt synlige for mange, har andelen vindkraftmotstandere i landet økt betydelig. For et år siden utgjorde motstanderne 10 % av befolkningen, men nå utgjør de ca. halvparten, altså langt mer enn den tradisjonelle venstresida.

Når man vandrer rundt i et vindindustriområde kommer frustrasjonen og sorgen over tapt naturmiljø og tapte leveområder for fugler, dyr, insekter og flora, et naturmangfold som ville ha bidratt positivt i kampen mot klimaendringene. Man spør seg: hvordan kunne dette skje i vår tid med økende naturbevissthet. Ifølge en nylig publisert FN-rapport er arealendringer den største trusselen mot naturmangfoldet sammen med vår vanvittige ressursbruk. Klima kommer på tredjeplass etter høsting, deretter forurensning.

Nå er vi i La Naturen Leve spent på hva vår nye olje- og energiminister Sylvi Listhaug velger å gjøre med gamle konsesjoner som trenger fornyelse når de snart går ut på dato. Vil hun fortsette den gamle praksisen med ukritisk å godkjenne MTA- og detaljplaner som forteller om utvidelser, større turbiner og større veganlegg? Sjøl om vi nå etter prosessen med Nasjonal ramme for vindkraft har fått signaler om skjerpede krav til nye konsesjoner, er det grunn til å være på vakt. Med høyere kvotepriser og karbonavgift må vi vente øket press for å bygge ut landbasert vindkraft. CO2- fangst sammen med havvind vil nok få lavere prioritet.

Equinor planlegger nå å elektrifisere sokkelen, en plan som er økonomisk motivert gjennom økte priser på CO2-kvoter og karbonavgifter. Kostnaden til nødvendig nettutbygging, ca 50 milliarder, blir belasta strømkundene. Dette vil føre til at mer olje kan forbrukes i Europa og det fører til et større behov for utbygging av kraft i Norge, ca 15 TWH.

 Energisparing er fortsatt det beste klimatiltaket og vil ha muligheter for mange nye arbeidsplasser, men det fører kanskje ikke til like mye “verdiskaping” og bidrag til BNP som blant andre Almlid ønsker seg?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse