Av infrastruktur i Norge er det ikke vindparker som legger beslag på arealer som bryter opp økosystemer, men snarere ekspansjon av byområder, anlegg og utvidelse av motorveger, bygging av hytter og fritidsboliger, og ikke å forglemme fortsatt utbygging av vannkraft, skriver artikkelforfatter Kristoffer Rypdal. Foto: Scanpix

Naturpanelet, klimapanelet og vindkraften

Naturvernforbundets framstilling gir et vrengebilde av hva naturpanelets rapport sier om arealbruk.

Den 6. mai i år ble den globale rapporten fra FNs naturpanel (IPBES) offentliggjort under stor mediedekning. Allerede før offentliggjøring var det aktivitet fra naturvernhold, der rapporten ble tatt til inntekt for kampanjer mot utbygging av vindkraft. Denne aktiviteten gjorde at jeg var særlig interessert i å få tilgang til rapporten denne dagen, men det viste seg å være umulig. Det var kun en pressemelding og et uredigert ”Summary for policymakers” (SPM) som var tilgjengelig på nett. Først den 31. mai ble et foreløpig utkast lagt ut, og den endelige versjonen av rapporten er ennå ikke tilgjengelig. Denne framgangsmåten er ulik den som har vært valgt  for klimapanelets rapporter, der man har vært veldig nøye med å ikke offentliggjøre rapportene før de endelige versjonene foreligger.

I NRK ble hovedfunnet presentert som at tapet av natur er enda verre enn klimaendringene, og da en av de norske paneldeltakerne ble intervjuet om dette, ble utsagnet begrunnet med at klimaendringene jo kan reverseres, men at tapet av artsmangfold er irreversibelt. Intet av dette har jeg klart å finne i SPM, som jeg har lest grundig. Et annet medlem av panelet gjenga korrekt i intervju at vi i dag opplever tre hovedgrunner til tap av biologisk mangfold; det er menneskers tiltagende bruk av arealer, overfiske og klimaendringer - i den rekkefølgen.  Det er imidlertid grunn til å merke seg at naturpanelets globale syntese først og fremst beskriver  naturens tilstand i dag, mens klimapanelet i hovedsak tar for seg framtidige klimaendringer og deres konsekvenser. Man kan derfor ikke slutte av naturpanelets rapport at klimaendringer ikke kan komme til å bli den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i relativt nær framtid.

Det kan altså se ut som om noen har ønsket å bruke naturpanelets rapport politisk uten å ha faglig dekning for det i rapportens innhold. Dette så vi senest i et innlegg i avisa iTromsø 20. juli, der Naturvernforbundets Silje Ask Lundberg og Hanna Nyborg Støstad bruker rapportens konklusjoner om arealbruk som argument mot utbygging av vindkraft i norsk natur.  Men Naturvernforbundets framstilling gir et vrengebilde av hva naturpanelets rapport sier om arealbruk. For på land er det landbruk, overbeite og hogst som har de største skadevirkningene. Omtrent en firedel av verdens utslipp av klimagasser skyldes flathogst av skog og annen nyrydding, produksjon av mat og biobrensel, og gjødsling.  Over en tredel av verdens landareal og tre firedeler av  tilgjengelige ferskvannsressurser brukes til avlinger og husdyrproduksjon. Avlinger dyrkes på 12% av arealet og 25% av arealet er beiteland. Gruvevirksomhet (åpne brudd) legger beslag på i underkant av 1%.  

Til sammenlikning kan jeg føye til at vindkraftproduksjon på 30 TWh per år i Norge vil legge beslag på et planareal svarende til 0.2% av det totale landarealet og bare en forsvinnende liten del av dette planarealet utgjøres av veger og turbinfundamenter. Av infrastruktur i Norge er det ikke vindparker som legger beslag på arealer som bryter opp økosystemer, men snarere ekspansjon av byområder, anlegg og utvidelse av motorveger, bygging av hytter og fritidsboliger, og ikke å forglemme fortsatt utbygging av vannkraft.

SPM defineres ”naturen” som biologisk mangfold, økosystemer, biosfærens og menneskehetens felles evolusjonære arv og bio-kulturelt mangfold. Dette er et mer begrenset system  enn det klimapanelet befatter seg med, der biosfæren bare er ett av flere elementer i klimasystemet som omfatter atmosfære, hav, det hydrologiske kretsløpet,  og karbonkretsløpet, samt energiproduksjon, matproduksjon og energiøkonomi og klimapolitikk. Denne begrensningen blir særdeles tydelig i naturdefinisjonen  på side 36 i SPM hos naturpanelet der man også skriver: ”Andre komponenter av naturen, som grunnvannsressurser, mineral- og fossile reserver, og vind-, sol-, geotermisk- og bølge-kraft er ikke et fokus for rapporten.”

Naturvernforbundet konstruerer altså et falskt budskap fra naturpanelet som slett ikke har vært et tema for rapporten, og fjerner dermed oppmerksomheten fra langt mer alvorlige miljøsaker og til en styrking av de kreftene som fornekter eller  bagatelliserer  klimaproblemet.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse