Annonse
UiT-professor Kristoffer Rypdal kommenterer innlegget om vindkraft fra seks norske naturvernorganisasjoner.

Innspillene mangler det globale perspektivet

Det er ikke vanskelig å være enig i det meste i rådene som presenteres, men de er ufullstendige og har en slagside til fordel for lokale interesser og det lokale naturmiljøet, og de neglisjerer de globale klimautfordringene og det globale naturmiljøet

Seks norske naturvernorganisasjoner, som alle har markert motstand mot landbasert vindkraft, presenterer i nordnorskdebatt 13. desember innspill som de forventer energimyndighetene følger opp når de vurderer endringer i konsesjonsprosessen for vindkraft på land. Dette skjer samtidig med at andre miljø- og naturvernere har fokus rettet mot de kritiske klimaforhandlingene i Madrid og venter på dommen i klimasøksmålet mot den norske  staten. Denne svært dårlige timingen for vindkraftinnspillet illustrerer kanskje bedre enn noe annet svakheten med det.

Det er ikke vanskelig å være enig i det meste i rådene som presenteres, men de er ufullstendige og har en slagside til fordel for lokale interesser og det lokale naturmiljøet, og de neglisjerer de globale klimautfordringene og det globale naturmiljøet.

Det er en tilsnikelse å bruke rapporten fra FNs naturpanel mot utbygging av vindkraft. Naturpanelets fokus er et helt annet. Det er arealbruk til matproduksjon og bioenergi som er den største trusselen mot biologisk mangfold. UNEPs ressurspanel,  UNEPs Emission Gap Report, og klimapanelets 1.5-gradersrapport peker også alle på vindkraften som den minst naturødeleggende formen for fornybar energiproduksjon.

Disse ekspertpanelene gir ingen forhåpninger om å nå selv mindre ambisiøse klimamål uten massiv og umiddelbar utbygging av sol- og vindkraft. Her er det intet rom for utsettelser i påvente av snarlige mirakler i form av å  ”redusere forbruk og energibruk, energi-effektivisere og beskytte karbonrik natur som gammelskog, myr og andre våtmarker.” Rapportene understreker betydningen av slike tiltak, men de må komme i tillegg til satsing på fornybar energi,  ikke som en erstatning.

Så til de konkrete rådene fra naturvernorganisasjonene:

Jeg er enig i at miljømyndighetenes anbefalinger bør vektlegges sterkere i konsesjonsprosessene, men disse vurderingene bør inneholde et helhetlig perspektiv som også vurderer konsekvensene for det globale naturmiljøet og ikke bare det lokale.

Jeg er ubetinget enig i at kravene til miljøfaglige utredninger må skjerpes. Det bør være obligatorisk med vitenskapelige fagfellevurderinger.

Jeg er enig i at prosessen skal ha større medvirkning fra berørte parter med både nasjonale lover og internasjonale konvensjoner som utgangspunkt. Men berørte parter er ikke bare lokale særinteresser, men også de som vil bli berørt av de gunstige miljøeffektene av utslippsfri kraftproduksjon.

Jeg er enig i at det bør være mulig å gi tidlig avslag til vindkraftprosjekter, men enda viktigere er det å kunne gi tidlig tilsagn. Årets Emission Gap Report gjør det klart at verden må starte kraftige utslippsreduksjoner allerede fra neste år. Da er det ikke rom for uthaling og trenering. Vi må få til grundige, men raske, prosesser.

Av dette følger også at jeg er enig i at det må strammes inn i tiden fra konsesjon blir gitt til utbygging starter. Men her hviler det et ansvar både på utbyggere og lokale motstandere av utbygging. Tidkrevende klagerunder, omkamper og aksjoner for å stoppe vedtatte utbygginger virker alle til å forsinke utbyggingsstart.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse