Annonse

Nedbygging av Fagerengfjæra og Fagerenga

I den siste tiden har det vært flere oppslag i media vedr. utbygging av Fagerengfjæra og Fagerenga, av utbygger navngitt som Fagerengstranda, dvs området nedenfor Kvaløyvegen og boligområdet på Fagereng.

Eierne av eiendommene 118/55, TAJ Holding v/Terje Johansen, representert ved Profio AS og eiendomsutvikler Yngve B. Lyngh og 118/19, med flere eiere, har inngått avtale om sammen å bygge ned Fagerengfjæra og Fagerenga.

Utbyggers ambisjon

I media har vi fått et lite innblikk i utbyggers planer. Eiendommene var frem til 2006 lagt ut som ‘landbruksområde’ i kommuneplanens arealdel, og ble i 2006 omgjort til friområde. I kommunens protokoller kan man finne informasjon helt tilbake til 2014 vedr. utbyggers ønskede utbygging av disse to eiendommene. Her kan man lese at utbygger tidligere har prøvd å få omgjort området til boligbygging, uten at de har fått oppslutning om dette. Nå mobiliserer de i forhold til revisjon av kommuneplanens arealdel med mål om på nytt prøve og få omgjort området til boligformål.

Da boligområdet på Fagereng i sin tid ble bygd ut, ble det lagt vekt på at det kunne bygges tett, forutsatt at et stort grøntareal ned mot fjæra skulle bevares og skjermes for utbygging. Ved utbygging av Nordheim, nord for Vangberg, som nå er vedtatt og klart for oppstart, mener vi også å ha hørt at tett bebyggelse har blitt akseptert, sett opp mot at det er et stort friområde lenger sør, dvs. det som nå omtales som Fagerengstranda. En utbygging av Fagerenstranda vil i denne sammenheng ikke være i tråd med tidligere føringer.

Utbygger underkommuniserer bygging av bomaskin og unnlater å si noe om massiv utfylling i sjø.

I den informasjon som nå er tilgjengelig vedr utbygging av Fagerengstranda er prosjektet fremstilt som et «friluftsprosjekt», et «Telegrafbukta II», som en slags «gave» til byen, mens bygging av en bomaskin på 13 store boligblokker med tilhørende internvegsystemer og bygde utendørs anlegg er totalt underkommunisert. Det kommer heller ikke frem at utbygger planlegger en massiv utfylling av fjæra på ca. 35.000 m2 (30da), med henholdsvis 117 meter utfylling av fjæra i øst-vest retning, og 360 meter i nord-sør retning. Utbyggers skisse forteller heller ikke hvor eksisterende strandlinje ligger.

For å forstå omfanget av utbyggers planer har vi fått utarbeidet et nytt kart for området, slik at eksisterende kystlinje og utbyggers forslag til utfylling blir synlig. I tillegg vil det på vårt kart synliggjøres at det er en tredje eiendom inkludert i utbyggers planer. (Se vedlagte tegning)

Utbygger omtaler nåværende fjære i negative ordelag mens deres plan, tidligere gjengitt i media, med en kunstig tilrettelagt nybygd strandpromenade på steinfylling hundre meter ut i sjøen, bort fra småstein, tang og tare og den nordnorske naturlige fjæra, fremlegges som et bedre og mer attraktivt alternativ enn det vi har i dag.  Fjæra slik vi kjenner den og ønsker den kan ikke gjenskapes, og vil for alltid forsvinne. Friområdet som utbygger skisserer sør i utbyggingsområdet vil aldri kunne minne om Telegrafbukta og de kvaliteter som finnes der. Beliggenheten, områdets begrensede størrelse og eksponering fra trafikkert Kvaløyveg like ved bidrar til dette. 

Nærmiljø med kvalitet

Området omtales også som lite brukt. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Eiendommene langs Kvaløyveien har tidligere vært jordbrukseiendommer. Jordene som ligger der i dag er dyrkbar mark. Av respekt for at dette er dyrkbar mark og privat eiendom, og av hensyn til at dette området i dag er et viktig hekkeområde for en rekke fuglearter, gjør at brukere av fjæra naturlig nok ikke tråkker ned disse arealene, men forholder seg til strandsonen og fjæra, som er offentlig og for alle. Disse områdene er ettertraktet som friområder mot og langs sjøen og er mye brukt av svært mange. Totalt sett er det store verdier i hele området som vil gå tapt ved en eventuell utbygging.

Radering av privat eiendom

Området som ønskes utbygd omfatter også eiendommen 118/7. Eiendommen 118/7 ligger helt i strandsonen og grenser i øvre tomtegrense mot eiendommen 118/55 og har veirett langs eiendom 118/19, i skillet mellom 118/55 og 19, ned til sin eiendom.

På eiendom 118/7 står det i dag 3 naust. Eiendommen eies av 9 familier, og har vært i familiens eie i snart 100 år. Av søskenflokken på 9 andregenerasjonseiere er det kun to igjen, med totalt 5 arvtagere. Resterende 7/9 av eiendommen er overført tredjegenerasjon, med totalt 25 eiere. I de to påfølgende generasjoner er det nå rundt 40 personer. I dag totalt ca. 100 brukere av vår eiendom og også området rundt.

Eiere av eiendom 118/7 har per i dag ikke blitt kontaktet av utbyggerne i forbindelse med deres planer. Dette til tross for at vår eiendom i deres skisse til utbygging er radert bort. Dvs. godt plassert under en av de 13 boligblokkene. Dette reagerer vi svært sterkt på.

Område av høg verdi for beboerne på Sør-Tromsøya

Gjennom vårt eierskap av 118/7 og gjennom generasjoners bruk av friområder på Sør-Tromsøya kjenner vi vårt landskap. Vi vet også at det er mange, mange flere enn oss som bruker både vår eiendom og fjærasonen til de to andre omtalte eiendommene. Dette er både beboere i området, dvs. Fagereng, Vangberg, Sorgenfri, Hansmark, Røstbakken/Vesterli, og Fagereng skole, Sorgenfri barnehage, Kulturbarnehagen, barnehagen Hundre og mange flere beboere på Tromsøya

Høylytte protester

Som eiere av en eiendom i det planlagt utbygde området har vi fått en mengde henvendelser, med spørsmål om dette er noe vi er en del av, og høylytte protester mot utbyggers planer for utbygging. Og dette før det nå kommer frem at det er snakk om en utfylling av fjæra på rundt 35.000m2.

Varsko om bo- og oppvekstvilkår

Som eiere av eiendom 118/7 reagerer vi som sagt sterkt på en radering av vår eiendom, men vil påpeke at når vi nå roper et varsku i forhold til den planlagte utbyggingen er det på vegne av langt flere enn vår familie. Vi ønsker at vi alle prøver å løfte blikket og stille oss spørsmålet om hvordan bo- og oppvekstvilkår i byen vår skal være for kommende generasjoner.

Fagerenga og Fagerengfjæra som læringsarena

I avisa Nordlys torsdag 04.06.20 sier elevene ved Fagereng skole sin mening om nedbygging av området, og en av skolens lærere påpeker områdets verdi som del av skolens undervisning. I skolens planverk, generelle del, står det bl.a at skolen skal bidra til at elevene skal utvikle naturglede, respekt for naturen, klima- og miljøbevissthet. De skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Elevene skal utvikle bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også vårt samfunn. Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen.

Hvordan oppnå skolens mål og verdigrunnlag?

Vi synes det er flott at skole og barnehager, og beboere i området flittig bruker fjæra, både vår eiendom og den øvrige strandsonen. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hvordan vi sammen skal kunne bidra med å støtte opp om skolens mål og verdigrunnlag når vi igjen står i fare for å bli overkjørt av grådige utbyggere som selger sitt prosjekt som en slags «gave» til byen, når en utbygging tvert om vil rasere verdifulle friområder i våre nære omgivelser.

Erverv av Fagerenga og Fagerengfjæra som friluftsområde for byens befolkning

I Tromsøerklæringa, en felles politisk plattform for de ledende politiske partier, kan vi lese: Det er et mål å bevare og videreutvikle grønne lunger i og rundt byen. Vi vil ta vare på og videreutvikle Tromsømarka. Vi vil utvide bymarkaprosjektet …….. herunder etablering av frilufts- og aktivitetsparker i flere bydeler. Kommunen skal sikre grenser for Tromsømarka i form av en markalov for Tromsø eller annen statlig sikring. De gjenværende områdene med naturfjære skal inkluderes i Tromsømarka.

Ved kommunalt erverv av friområdet Fagerenga kan området nedenfor Kvaløyvegen mot sjøen, i regi av Tromsø kommune, utvikles til å bli en naturpark og læringsarena som byen kan være stolt av.

I Tromsø kommune finnes i dag mange boligområder som allerede er regulert til boligformål, men som ikke er bygd ut. Sør-Tromsøya har allerede en stor fortetting, og en bevaring av dette friområdet vil ha stor betydning for folks bokvalitet og folkehelse. Dette er helt i tråd med både nasjonale og lokale politiske føringer.

Mvh Nora Kiil
På vegne av eiere av eiendom 118/7 - og andre brukere av fjæra og strandsonen i det aktuelle området for utbygging av Fagerengstranda

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse