Vi har vanskelig for å tro at den jevne omsorgsarbeider, hjelpepleier eller sykepleier ikke utfører tjenestene så godt og effektivt som mulig innenfor rammene de har til rådighet. Politikere og ledere i Tromsø kommune må ikke gjøre arbeidshverdagen deres mer krevende gjennom nedbemanning og krav til effektivisering, skriver artikkelforfatterne. Foto: Lina Livsdatter

Nedstyring av de kommunale helse- og omsorgstjenestene - til hvilken pris og hvem skal ta omkostningene?

Politikere og ledere i Tromsø kommune må ikke legge enda mer ansvar over på pårørende.

Tromsø kommune må stramme inn pengebruken innenfor helse- og omsorgstjenestene. Foreløpige beregninger antyder at det vedtatte budsjettet for 2019 vil sprekke med 185 millioner kroner. Det varsles tiltak for å unngå budsjettsprekk, og tjenestene skal nedstyres.

Avisen iTromsø 12.3.2019 siterer administrasjonssjef Britt Elin Steinveg: «Vi må nok se på bemanningen på tjenestenivå på en annen måte enn vi har gjort tidligere». Det forespeiles færre ansatte, men dette skal utjevnes gjennom å utføre tjenestene på en «bedre og mer effektiv måte» enn i dag.

Vi har vanskelig for å tro at den jevne omsorgsarbeider, hjelpepleier eller sykepleier ikke utfører tjenestene så godt og effektivt som mulig innenfor rammene de har til rådighet. Forskning viser at helsearbeidere strekker seg langt for å imøtekomme behovene til pasienter og brukere av tjenestene. De jobber belastende turnuser på kveld, natt, i helger og høytider for at hjemmeboende og beboere i omsorgsboliger og på sykehjem skal få den hjelpen de trenger. Og personaltettheten er ikke høy. Politikere og ledere i Tromsø kommune må ikke gjøre arbeidshverdagen deres mer krevende gjennom nedbemanning og krav til effektivisering. De må heller sørge for at de får tid til den enkelte pasient og bruker, og at de får utført jobben de er satt til å gjøre på en faglig forsvarlig og verdig måte. Det kan bidra til å hindre den store gjennomstrømmingen av personale i kommunehelsetjenesten.

Leder for velferdskomiteen i Tromsø kommune, Pål Julius Skogholt, sier at «nivået på tjenestene trolig må reduseres». Hva dette betyr vet foreløpig ingen. Det vi imidlertid vet, er at det styrende prinsippet for tildeling av tjenester til pasienter og brukere er på lavest mulig omsorgsnivå. Tjenester tildeles etter kriterier og standarder. Dette innebærer at få, om noen, per i dag får tjenester de ikke har behov for. Så hvor skal det da kuttes? Med en stadig økende andel av eldre i befolkningen, som i tillegg oppnår svært høy alder, er det uunngåelig at behov for hjelp melder seg før eller siden. Samtidig viser statistiske beregninger at tjenestebruken blant de eldre flater ut. Politikere og ledere i Tromsø kommune må sørge for at både eldre og andre med behov for hjelp og støtte får tjenestene de har behov for. «Nivået» på tjenester er ikke for høyt sammenliknet med behovene som mange har.

Skogholt sier at Tromsøværinger skal være «trygge på at de får et godt helse- og omsorgstilbud». Helse og velferdskomiteen skal jobbe tett sammen med administrasjonen, de ansatte, pårørende og brukere av tjenestene for at konsekvensene ikke skal bli for drastiske. Hva han tenker pårørende skal bidra med, er uvisst. Det vi vet, blant annet basert på vår egen forskning, er at pårørende allerede bidrar betydelig med hjelpe og støtte. Deres innsats sparer samfunnet for store kostnader årlig. En stor norsk studie om ressursbruk innenfor demensomsorgen viser at pårørendes innsats målt i antall timer er ti ganger høyere enn hjelpen fra hjemmesykepleien siste måned før innleggelse i sykehjem. Noen pårørende gir hjelp på bekostning av egen helse, egen jobb, annen familie og sosialt liv. Pårørenderessursen er ikke uuttømmelig. Politikere og ledere i Tromsø kommune må ikke legge enda mer ansvar over på pårørende. De må heller iverksette tiltak for å hjelpe og støtte pårørende, slik at de ikke selv blir syke og slik at de om mulig kan stå i omsorgsrollen, slik kommunen er forpliktet til gjennom Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6.

Det er mulig at det finnes gode kuttforslag som kan iverksettes uten at det går utover de ansatte som jobber nærmest brukere og pasienter, nivået på tjenestene, brukere av tjenestene og pårørende. Vi forventer at politikerne i Tromsø kommune ikke skraper «bunnlinjen» i tjenestene. Administrasjonssjef Steinveg mener at det ikke skal gjennomføres kutt i den administrative ledelsen. Hun poengterer at dette er stillinger knyttet til oppgaver det er fattet politisk vedtak om, og at det er stillinger som kommunen er nødt til å ha for å kunne oppfylle lovpålagte oppgaver. Vi vil minne Steinveg om at helse- og omsorgstjenester til befolkningen også er lovpålagte oppgaver. Derfor er hver eneste helsearbeider innenfor tjenestene nødvendig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse