Annonse
Frp-leder og finansminister Siv Jensen på Tromsø-besøk, her sammen med Bjørn-Gunnar Jørgensen, Britt Hege Alvarstein og Anni Skogman. Foto: Inger Præsteng Thuen

Nei Jensen, den går ikke!

For å unngå å forholde seg til jernbane i nord, prøver landets finansminister og Frp-leder seg på en liten frekkis under sitt Tromsø-besøk sist tirsdag. «Vi prioriterer vei først», sier Siv Jensen – og håper dermed å være ferdig med Nord-Norgebanen.

Det handler om rekkefølge ja, men det handler først og fremst om å få de riktige vedtakene og prosessene på plass hos regjering og i storting

Realiteten er jo at Frps finansministeren de siste fem årene – hvert eneste år – har bidratt til at regjeringsflertallet har sagt nei til et unisont krav fra næringsliv, transportører og folkevalgte i landets fylker om et nasjonalt etterslepsprogram for fylkesveiene. Så bortforklaringen holder ikke, denne gangen heller.

Skal vi få en helhetlig infrastruktur i nord, som møter framtidas muligheter for fortsatt verdiskaping og vekst i landsdelen, forutsetter det minst to tanker i hodet samtidig. Der glipper det nok for finansministeren, bevisst eller ikke. Det handler nemlig både om nødvendige løft for landets fylkesveier – og en jernbane som kan bygge framtida. Derfor vil det være veldig synd om visse krefter skulle lykkes i å snakke jernbanebygging i nord bort på en slik måte som Siv Jensen synes å prøve på. Det vil kun resultere i jernbanemilliarder til andre deler av landet – og med dagens regjering: fortsatt nei til nasjonalt etterslepsprogram for fylkesveiene.

Stortinget vedtok i behandlingen av Nasjonal Transportplan 2018-2029 i juni en utredning av Nord-Norgebanen Fauske - Tromsø. Den har vi nå fått på bordet, og den er mildest talt omdiskutert. 30 august vil Troms fylkeskommune invitere til regionalt høringsmøte, slik at vi kan få en mest mulig samlende regional høringsuttalelse til jernbanedirektoratet innen høringsfristen 1. oktober. Kommuner, næringsorganisasjoner og øvrige vil bli invitert.

Fylkesveiene i landet har et formidabelt vedlikeholdsetterslep på 60-70 milliarder, derav 20 i Nord-Norge. Dessverre tok ikke regjeringen og stortingsflertallet utfordringen fra transportetatene i siste NTP om å etablere et nasjonalt etterslepsprogram som kunne gitt en kortere tidshorisont enn de 30-40 årene vi har med dagens ramme.

I behandlingen av kommuneproposisjonen de siste årene i juni, har ikke regjeringsflertallet på Stortinget villet støtte Sp sine forslag om å starte et 10 årig etterslepsprogram for fylkesveg med 1,5 milliarder årlig. Det ville mer enn doblet dagens rammer for å løse problemer folk, næringsliv og lokalsamfunn møter hver dag med et alt for dårlig fylkesvegnett. De nordnorske fylkeskommunene har stått sammen i kravet om et betydelig løft fra statens side. Ikke bare fordi det er viktig for Nord-Norge, men for landet. For Senterpartiet i en kommende regjering vil det være naturlig å følge dette opp. Støtten til kravet har også vært krystallklar fra øvrige fylker, KS, NLF, Opplysningsrådet for vegtraffikken, næringsorganisasjoner og de aller aller fleste med interesse og kunnskap om hva som skal til for å ha en velfungerende infrastruktur i et land som Norge.

En helhetlig transportinfrastruktur på land forutsetter:

  • 1. Rassikre fylkesveger.
  • 2. Tilstrekkelig kapasitet på fylkesvegfergesambandene.
  • 3. Opprustet fylkesvegnett med god framkommelighet.
  • 4. Jernbane i Nord-Norge som sørger for hurtig transport av bl.a sjømat til resten av verden.
  • 5. Riksveger med god framkommelighet og standard.

Alt kan ikke gjøres med en gang og samtidig, men vi må i landsdelen stå sammen om disse tingene og ikke låse oss fast i diskusjoner om det ene er viktigere enn det andre. Det handler om rekkefølge ja, men det handler først og fremst om å få de riktige vedtakene og prosessene på plass hos regjering og Storting.

Nå er det slik at to av de største felles utfordringene vi har i hele Nord-Norge er etterslepet og øvrige behov på fylkesveinettet samt manglende jernbane. Den første utfordringen krever betydelig mere penger fra staten til fylkeskommunene – ihvertfall i 10-15 år framover. Den andre krever at vi samla står bak et krav om konseptvalgutredning om Nord-Norgebanen, slik at når Stortinget i 2021 behandler Nasjonal Transportplan for 2022-203, så kan realisering av jernbane ligge inne.

Min utfordring til alle som er opptatt av landsdelens framtid, er å stille seg bak kravet om et løft for fylkesveiene og  jernbane. Da vil det være vanskelig for en hvilken som helst regjering å ikke følge dette opp. For Senterpartiet vil det i alle sammenhenger, også i en kommende regjering, handle om to helhetlige grep for transport-infrastrukturen i Nord-Norge; vei og bane, hand i hand, til beste for hele landet.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse