Annonse

Nei til sugerør fra Møre og Rogaland til nordnorske ressurser

Møringene bygger altfor store båter og forventer at nordnorske ressurser skal finansiere kalaset. Nå har de bygd et altfor stort gassanlegg i Nyhamna i Aukra og tar det som en selvfølge at det skal strekkes et nytt sugerør til nordnorske ressurser.

Røret har en diameter omtrent som skliene i Tromsøbadet, 36 tommer (90 cm), og en kapasitet på opp til til 70 millioner standard kubikkmeter gass per dag.

Kildene til de sørnorske gassterminalene i Nyhamna og på Kårstø tømmes sakte, men sikkert, for gass. Det en gang så enorme Ormen Lange feltet utenfor Møre inneholder f.eks. kun en tredjedel av de opprinnelige gassressursene, i følge NRK Møre og Romsdal. Det finnes også ledig kapasitet på Kårstø i Rogaland.

I midten av januar ble det lagt fram en rapport fra Gassco der planer om å utvide Snøhvitanlegget (LNG) utenfor Hammerfest eller bygge et eller to nye “sugerør” fra sør til nord blir diskutert. Det går allerede et rør fra Kårstø til Åsgard-feltet utenfor Trondheim og et rør fra Nyhamna på Møre til Aasta Hansteen feltet utenfor Sandnessjøen. Disse er foreslått forlenget til Barentshavet. Røret til Kårstø skal innom en liten terminal i Hammerfest. Røret til Møre kalles “Polarled” og går direkte til Nyhamna. Røret har en diameter omtrent som skliene i Tromsøbadet, 36 tommer (90 cm), og en kapasitet på opp til til 70 millioner standard kubikkmeter gass per dag. I dag utnytter Aasta Hansteen samt feltet Snefrid Nord ifølge Teknisk Ukeblad 23 millioner standard kubikkmeter gass per dag, altså ca en tredjedel av kapasiteten til Polarled. Dersom man deler ressursene av gass i Aasta Hansteen feltet (55,6 milliarder Sm3 gass) pluss Snefrid Nord (4,4 milliarder Sm3), med 23 millioner standard kubikkmeter gass per dag, finner man at de ville blitt tømt i løpet av ca 7-8 år (2600 dager) med dagens produksjon. I realiteten varer produksjonen lengre fordi den avtar gradvis.

Tidligere ordfører i Aukra, Bernhard Riksfjord, forventer i følge NRK Møre og Romsdal drift i Nyhamna i 50-60-70 år til basert på ressurser fra Norskehavet og fra Barentshavet. Man kan jo se litt humoristisk på dette og dra en parallell til fiskeriene. Møringene bygger alt for store båter og forventer at nordnorske ressurser skal finansiere kalaset. Nå har de bygd et alt for stort gassanlegg i Nyhamna i Aukra og tar det som en selvfølge at det skal strekkes et nytt sugerør til nordnorske ressurser.

Dersom rørene blir bygd innen 2028, som Petro Arctic antyder, vil det si at gassressursene i Barentshavet vil tømmes mye fortere, og vi vil bidra til store utslipp av CO2 for eksempel i England og Tyskland der gassen blir forbrent.

Siden det siste vedtaket til den europeiske investeringsbanken struper gassen, som i følge Norsk Olje og Gass skulle «redde» Europa fra kull, betyr det at man kan regne med at den fremtidige etterspørselen etter gass og dermed prisen vil synke. Det vil tvinge seg fram en politisk diskusjon om hvor vidt Snøhvitanlegget skal opprustes eller rørene sørover skal fullføres. Det kan forventes at det vil fremføres argumenter om å fullføre rørene. Når rørene først er bygd, vil det lønne seg best å sende gassen via rør til Aukra eller Kårstø, og videre via rør til England eller kontinentet. Man kommer til å tjene mindre på å sende gassen til LNG anlegget i Hammerfest – det er nå min påstand. Det kan med tid og stunder bety kroken på døra for Snøhvitanlegget.

Gassen i Barentshavet ligger av klimahensyn best der den er nede i bunnen. Dersom politikerne bestemmer at den på død og liv må hentes opp tror jeg Snøhvitanlegget (LNG) ved Hammerfest er det eneste alternativet som gagner Nord-Norge ved å gi opphav til mange arbeidsplasser i Finnmark. Det vil også gagne miljøet og demokratiet på den måten at ressursene vil tømmes mye saktere og man gir fremtidige generasjoner en mulighet til å påvirke hvor stor del av ressursene som skal utvinnes. Gassen fra Snøhvit, som fraktes med skip, kan også fraktes til andre land enn rike land med tilgang til rørsystemet fra Nordsjøen.

For å oppnå ringvirkninger av gassen i Nord-Norge og kontroll over CO2 utslippene, vil den mest effektive strategien være å gi Lofoten, Vesterålen og Senja permanent vern mot olje- og gass virksomhet slik at de planlagte rørene ikke blir bygd- ned gjennom to foreslåtte marine verneområder (Lopphavet og Andfjord), de viktigste gyteområdene til en rekke fiskearter i Lofoten og over unike kaldtvannskoraller.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse