Nei, vi vil ikke undergrave Tromsø

Å fremføre kopier av en 50 år gammel retorikk med skremsler om rasering av fagmiljøene er ikke spesielt nyskapende eller fremtidsrettet

I Nordlys den 25.oktober ser jeg at Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen har latt seg provosere av en formulering jeg brukte i en kronikk om etablering av PCI tilbud i Bodø: «Jeg mener det er betenkelig at mange spesialisthelsetjenestekroner brukes på å realisere UNN som et universitetssykehus med samme innhold som St. Olavs Hospital, Haukeland og Oslo Universitetssykehus. Skal vi drøfte områder hvor volum er så lavt at det med fordel kunne vært samlet til St. Olavs?»

Kommentaren min ble formulert i en kontekst hvor media i Troms og min kollega ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) fremstilte det som sløsing med offentlige midler å bruke 20 millioner regionale helsekroner på å etablere et PCI-tilbud i Bodø. Et tilbud som er forutsatt å gi responstider for hjerteinfarktpasienter fra Nordland fylke som er i tråd med internasjonale standarder for adekvat helsehjelp. Angell Jensen forsøker å fremstille dette utsagnet som et angrep på grunnlaget for eksistensen til Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges Arktiske Universitet, og ønske om nedbygging av vårt regionssykehus UNN. Dette er feil, og et urimelig forsøk på å høste billig retoriske poeng.

Nordlandssykehuset og jeg støtter opp om satsingen på et helsevitenskapelig fakultet ved det Arktiske Universitetet. Vi støtter opp om Helse Nords satsing på ett fullverdig regionssykehus og universitetssykehus i Tromsø hvor opp mot en tredjedel av legespesialistene ved Nordlandssykehuset har deler av sin utdanning fra. Og vi slutter oss til Tone Angell Jensens poeng om at dette bør komme tydeligere fram i Helse Nord utkast til Strategiske utviklingsplan. Samtidig mener vi at mangfoldet i hvor legene i Nord Norge har fått sin spesialistutdanning må sikres også i fortsettelsen. Våre egne ambisjoner er å fortsatt utvikle oss som et HF med samme bredde og dybde i pasienttilbudet som andre nivå to Helseforetak i de øvrige regioner.

Det er imidlertid ikke slik at man må ha en full dublering av alt innhold ved landets tre andre regionssykehus for å kunne være Universitetssykehus eller utdanne medisinerstudenter i Tromsø. Det kan gis mange eksempler på tilbud som den norske befolkning bør ha ved færre nasjonale senter som både er faglig og samfunnsøkonomisk begrunnet.

Spesialisthelsetjenesten i Nord Norge har en begrenset mengde ressurser å bruke til behandlingstilbud for befolkningen. Derfor vurderes alternative organiseringer av behandlingstilbud som nasjonal organisering, sentraliserte tilbud i regionen til ett eller to steder, eller desentrale tilbud ved alle lokalsykehus. Valgene har betydning for behandlingstilbudet til pasientene med hensyn til bl. a. kvalitet, responstider, og kostnadsnivå både for samfunnet, sektoren og den enkelte. Dette er vi enige om. Diskusjon om hvordan disse helsekronene best skal benyttes i landsdelen må kunne føres i ett annen klima enn med påstander om at noen vil undergrave, eller konkurrere ut, fagmiljø ved Universitetet i Tromsø eller ved UNN. Jeg kan forsikre om at vi ikke deltar i slike konspirasjoner.

Når så er sagt: Det er et faktum at vårt regionssykehus UNN har en lavere andel av regionens samlede lokalsykehuspasienter enn hva for eksempel Haukeland har som regionssykehuset i vest. Samtidig er vårt regionssykehus minst på nivå med Haukeland med hensyn til andelen som er tildelt av regionens samlede budsjetter til helsetjenester, forskning og undervisning. Dette underbygger den oppfatningen at vi i vår landsdel, med vesentlig større geografiske avstander enn region vest, har en høyere grad av sentralisering i organiseringen av behandlingstilbudet, forskningen og undervisningen. Å hevde at Helse Nord ikke satser på UNN fremstår urimelig.

Det kan ikke overraske at man i drøftinger rundt regional organisering av behandlingstilbud har ulike interesser og perspektiver avhengig av ståsted. Noen vil ha ytterligere sentralisering i nord, andre vil vedlikeholde det nivå vi har på sentralisering, og noen vil desentralisere i større grad enn nå. Dette bør det kunne være et debattklima for, uten at vi som tidvis utfordrer graden av sentralisering i spesialisthelsetjenesten i nord beskyldes for å ville demontere fagmiljøet ved Det Helsevitenskapelige fakultet eller UNN. Hverken UNNs posisjon eller akkrediteringen til fakultetet ved det Norske Arktiske Universitet vil være i noen fare ved en større grad av desentralisering av behandlingstilbud.

Å fremføre kopi av en 50 år gammel retorikk med skremsler om rasering av fagmiljøene, fra den gang landets fremste ekspertmiljø ved de helsevitenskapelige fakulteter og universitetssykehusene, er ikke spesielt nyskapende eller fremtidsrettet. Mulighetene for å kunne ivareta flere målsetninger samtidig er ganske annet nå enn for femti år siden. Nå er så vel det helsevitenskapelige fakultet ved det Det Arktiske Universitet som UNN godt og solid etablert, robuste og høyst anerkjent. Mulighetsrommet er endret innen fag og teknologi, landsdelens tilgjengelige kompetanse, og ved pasientens valgfrihet med hensyn til behandling og behandlingssted.

Å oppfordre spesialisthelsetjenesten også i Nord Norge til å nyttiggjøre seg det mulighetsrommet ville kledd Nordlys sine skribenter bedre, enn å bygge fiendebilder og kreve avgang til Helse Nords direktør og RHF styret som har våget å tenke fremtidsrettet og pasientvennlig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse