Artikkelforfatteren bor i en av landets største fiskerikommuner: - Vi skaper verdier for 1,2 millioner per innbygger. Hva er det tilsvarende tallet for Tromsø? undrer Svein-Arne Nilsen. Foto: Torgrim Rath Olsen

NHOs kommune-NM

NHOs kommune-NM fortjener en kommentar: Som man roper i skogen får man svar, skriver Svein-Arne Nilsen.

Man kan jo spørre seg hvor har Sanner & Co hentet sine ideer fra når de vil lage EUs største kommuner både i areal og folketall?

Da jeg leste kommentar som nylig sto i Nordlys til NHOs kommunebarometer, var det nesten så jeg tenkte ar dette var skrevet på oppdrag for Sanner & Co/ NHO. Slik jeg ser det,  mangler forfatteren kunnskap om norske og kommuner i EU når man mener at kommesammenslåing er løsningen, eller så skriver han ut fra det som vil gagne Tromsø og andre bykommuner best. I denne sammenheng er det interessant å lese på lederplass i Nordlys 24. august, der man beklager at Statens lånekasse  skal legge ned sitt kontor i Tromsø og 20 arbeidsplasser blir borte. Her beklager man samtidig at sentraliseringen under nåværende regjering går på autopilot. Da er det at man har lyst til å sitere mannen som i et lystig lag sa: Nå skal alle bade naken, unntatt min kone.

Jeg har lyst til å komme med  noen kommentarer til debatten om kommunereformen.

I Danmark (som er mindre enn Finnmark) slo de i 2007 sammen kommuner og gikk fra 271 til 98 kommuner. Det de har oppnådd av sin reform er 1 milliard mer i administrasjonsutgifter, ansatt 1650 flere byråkrater, fått dårligere tjenester, en sterk sentralisering og mindre demokrati. De har også opplevd fraflytting fra distriktene  I Danmark har de et område langs vestkysten som de i dag kaller den råtne banan og som beskriver fraflyttingen fra enkelte områder. I Sverige har de opplevd det samme etter deres kommunesammenslåing på 1970 tallet. Store deler av distriktene er lagt øde etter at de sentraliserte. Nå opplever selv de større sentra og byene en stagnasjon og til og med nedgang i folketallet etter at de har lagt distriktene øde. Er det slik vi vil ha det?

Kjenner forfatteren til Frivilllighetsvedtaket fra 1995? Det er et vedtak som Stortinget har gjort og som betyr at ingen kommuner kan tvinges til å slå seg sammen med andre. De skal heller ikke kunne straffes økonomisk av staten.

At Tromsø kommer rimelig godt ut på NHOs kommunebarometer overrasker meg ikke. Det er vel ingen kommuner i N-Norge som har gått mer til dekket bord når det gjelder offentlig  arbeidsplasser. Da kan jeg nevne UNN, universitetet og andre utdanninginstitusjoner. Hvis vi tar bort disse arbeidsplassene, så lurer jeg på hvordan Tromsø hadde kommet ut i det samme mesterskapet. NHOs kommune-NM fortjener en kommentar: Som man roper i skogen får man svar. Jeg lurer på hvem som skal definere hva som er gode tjenester og kvalitet på kommuner? Er det sentrale politikere/byråkrater eller er det innbyggerne som benytter seg av tjenestene?

Selv bor jeg i en av landets største fiskerikommuner der vi skaper verdier for 1,2 millioner per innbygger. Hva er det tilsvarende tallet for Tromsø? Samtidig som vi skaper så store verdier som vi leverer til storsamfunnet. har vi mistet ligningskontoret, fiskerirettlederen og fiskekontrolløren (nå Mattilsynet) og delvis politiet. Dette er med på å skape store utfordringer for utviklingen av vårt næringsliv.

Det hevdes at vi i Norge har så mange og små kommuner. Det er bare en myte. Faktum er at i EU (der folk bor mye tettere) har 82 prosent av kommunene under 5000 innbyggere. Tilsvarende tall i Norge er 55 prosent. Et eksempel er lille Luxembourg som er mindre enn regionen Vesterålen (med fem kommuner) som har 106 kommuner med stort sett de samme oppgavene som våre kommuner. Frankrike har over 35 000 kommuner. Man kan jo spørre seg hvor har Sanner & Co hentet sine ideer fra når de vil lage EUs største kommuner både i areal og folketall? Når  Sanner i tillegg har erkjent at det ikke er noen økonomisk gevinst ved å slå sammen kommuner, blir det enda mer uforståelig. Faktum er nemlig at undersøkelser viser at det er i kommuner med under 5000 innbyggere at folk er mest fornøyd med de kommunale tjenestene .

Sist vinter leste jeg i Nordlys at Tromsø kommune bare innenfor helse hadde et overforbruk som nærmet seg 100 millioner. Er det noen som synes det høres sannsynlig ut at noen av nabokommunene til Tromsø vil få det bedre ved å slå seg sammen og bli fjernstyrt fra ishavsbyen som har nok med å styre sin egen “butikk”?

Ordet robust er blitt flittig brukt og er egentlig et annet ord for sentralisering. Vi kan ta for oss en av de såkalte robuste kommune som Bergen. Vår nest største kommune  sliter med store budsjettunderskudd. Bare på vedlikehold av kommunale bygg  har de etterslep på over 8 milliarder på vedlikehold av kommunale bygg.   

Vi har hatt flere reformer som politi- og helsereformen,  der argumentene har vært mye av de samme som for kommunereformen. De har vært alt annet enn vellykket. Det har særlig vi i distriktene (der de store verdiene skapes) fått erfare. Når det gjelder politiet har de stadig glimret med sitt fravær og vi møter stengte lensmannskontor.

Når det gjelder helsereformen så vil jeg anbefale forfatteren å ta en telefon til de som jobber på sykehusene i Harstad og Narvik og spørre dem om de er fornøyd med at de ikke har noen daglig ledelse og blir fjernstyrt fra  UNN i Tromsø. Samtidig kan han undersøke hvor mye administrasjon ved UNN har vokst etter at  de tok over styringen av de to nevnte sykehusene.

Per Gunnar Stensvaag og professor Bjarne Jensen er  blant de i Norge som har mest kunnskap om kommuner i Norge og i EU. Sistnevnte har studert kommuner i Norge og EU. Han  har i tillegg vært rådmann i storkommuner som Bergen og Kristiansand. Jeg vil anbefale alle forkjemperne for kommunereformen å google disse personene. Kanskje vil det være mange som vil endre sitt syn på kommunesammenslåing. Jeg har vært og hørt folk fra Fylkesmannen som har argumentert  for kommunereformen og erfaringer fra Danmark. Min konklusjon er at kommunereformen er som å spille russisk rulett med distriktene. Vi som bor i distriktene har erfart hva det vil si å bli strippet for arbeidsplasser, grunnleggende tjenestetilbud og styring. Vi ønsker ikke mer av det gjennom en kommunereform.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse