Annonse
Ordlyden “kultur og samfunnsliv” ble formulert i adderende orden  i NOU 1984 om Samenes Rettsstilling. Samme poeng ble understreket i komiteinnstillingen, og i grunnlovsforsamlingens debatt var det stor enighet om både samerettsutvalgets resonnement og komiteens begrunnelsen, skriver Ánde Somby.

Niemi, kulturbegrepet og begrepsforvirringen

Slike slutningsfeil kan Niemi og andre unngå ved å sjekke i øvrige rettskilder. I dette tilfellet er ikke veien lengre enn til lovenes forarbeider.

Einar Niemi spør i et innlegg i Nordnorsk debatt 12.11.19: Hvordan kan juristen Somby forklare at kultur som eget felt henger ved også i norsk lovgivning dersom det er rett at det kun må forstås som «all menneskelig aktivitet»? Niemi refererer til grunnloven § 108 (tidligere 110a), sameloven § 1-1 og Finnmarksloven § 1, og peker på at samtlige tre lover har “kultur og samfunnsliv” i sin ordlyd. Emeritusen spør meg: Ville det ikke holdt med kun «samfunnsliv» i alle tre lover, Somby?”

Svaret på det er selvfølgelig nei. 

Niemis spørsmål synes å bygge på en lesning av de tre refererte lovene som er befengt med elementære slutningsfeil. Feilen skyldes at Niemi begrenser lesningen sin til lovens ordlyd. Han kommer i skade for å trekke en ubetenksom antitese mellom uttrykkene “kultur og samfunnsliv”. Emeritussen ser ikke at uttrykkene er sammensatt i adderende orden.

Slike slutningsfeil kan Niemi og andre unngå ved å sjekke i øvrige rettskilder. I dette tilfellet er ikke veien lengre enn til lovenes forarbeider.

Grunnlovsgiver intenderte å markere at kulturbegrepet som skulle anvendes, var det som også ville omfatte det materielle grunnlaget for kulturutøvelsen.  Et kulturbegrep som i Sirkka og Niemis språkbruk omtales som “all menneskelig aktivitet”. Markeringen fra grunnlovsgiverens side ble gjort ved at ordlyden “kultur og samfunnsliv” ble formulert i adderende orden  jf. NOU 1984 om Samenes Rettsstilling  s. 436 - 438. Samme poeng ble understreket i komiteinnstillingen. s. 2 spalte 2. I grunnlovsforsamlingens debatt var det stor enighet om både samerettsutvalgets resonnement og komiteens begrunnelse.

At uttrykket “kultur og samfunnsliv” ble brukt i de to øvrige lovtekstene bygget på de resonnementene som grunnlovsgiver hadde gjort.

Niemi viser til Edvard Bennett Tylor og det handlingsrettede kulturbegrepet fra 70 tallet. Det gjenstår at han redegjør for hvordan disse “funnene” kunne bestyrke Sirkka og Niemi i påstanden om at “samelandsideologene har lurt “naive søringer” til å begynne å bruke et nytt og altfor samevennlig kulturbegrep.

Fasit er altså igjen: Det var ikke “samelandsideologene” som lurte naive søringer med noe nytt kulturbegrep. Det menneskerettslige vernet av samisk kultur ble forankret i et innarbeidet kulturbegrep.

Sirkka har eksponert begrepsforvirringen sin en rekke ganger. Antagelig er han ikke nøye på sånt.  Hvorfor professor emeritus Niemi ikke gjør noen enkle kildeoppslag før han eksponerer begrepsforvirringen sin i avisa er ikke like lett å skjønne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse