Annonse
Professor Einar Niemi virker ikke å forholde seg til at organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd distribuerer informasjon som ofte har meget frynset saklighet, skriver Jens-Ivar Nergård.

Niemi om temperatur og saklighet

Om «enkelte UiT-deltakere» i den pågående debatten har kommet i skade for å vise «nedlatende holdninger» til EDL, som Niemi hevder, må det i sannhet sies å korrespondere kontant med EDLs egen opptreden i debatten.

Professor em Einar Niemi liker ikke utviklingen i debatten om «samepolitiske problemstillinger» (Nordnorsk debatt 12. nov). Han oppfatter at deltakerne fra UiT uttaler seg på vegne av sin institusjon. Han mener dessuten at de er usaklige og «demoniserer» EDL. Påstandene fortjener en analyse Niemi ikke selv gjør.

Demonisering av EDL?

Den kardinale utfordringen i den pågående diskusjonen er forskjellen mellom forskningsmiljøene og EDL. Forskningens indre liv er preget av saklighetskrav som EDL ikke forholder seg til. Organisasjonen er en politisk gruppering som er perifert opptatt av forskning. Den har likevel oppfattet at forskningen har en viktig plass og stor definisjonsmakt i den offentlige samtalen. I forhold til EDLs politiske målsettinger har den relevante forskningen ved UiT gått i gal retning. Ute av stand til å påvirke dette faktum agerer aksjonistene ved å så tvil om den forskningen som foregår der.

EDL har på denne måten kommet i beit for den forskningskompetansen organisasjon trenger for å få gehør for sin politiske agenda. Situasjonen krever handling og forskningsmiljøene er uvilkårlig i søkelyset. Det bidrar ikke bare til at EDL avviser de forskningsmiljø som ikke anerkjenner organisasjonens egne synspunkter, men også til at denne anerkjennelsen søkes andre steder. Resultatet er en knapphetssituasjon der EDLs faglige og politiske plattform vesentlig utvikles gjennom egenprodusert kunnskap som foregis å være på vitenskapelig nivå. Avvisningen av disse bidragene i forskningsmiljøene oppfatter EDL som usaklig og resultat av vrang vilje.

Forskningsmiljøene er bundet av særlige saklighetskriterier. De kan noen ganger skape misforståelser i offentligheten. Det var i sin tid tilfelle da «Oldervikfilosofen» Øyvind R. Jensens fikk avvist avhandlingen «–Om sitrusens lov». Avslaget ble formulert av filosofiprofessor Jakob Meløe som begrunnet det med at universitetet ikke hadde egnede kriterier til å vurdere avhandlingen. En slik vurdering måtte i så fall sammenliknes med å måle den med tommestokk. Jarl Hellesviks bok: «Samer og samepolitikk» er et liknende eksempel slik professor Øyvind Ravna har påpekt i et innlegg i Nordnorsk debatt. Etter en rask gjennomlesning av Karl Wilhelm Sirkkas bok: «Fra idé til faktura» må det slås fast at den er en alen av samme stykke.  

Men EDL aksepterer ikke vurderinger fra forskningsmiljøene. Organisasjonen anser seg likevel fullt ut i stand til å bedømme både forskningsmiljø og enkeltforskere og gjør det. Det må dessverre tilføyes: Uten fnugg av den saklighet de vurderes etter i forskningsmiljøene selv. Debatten mellom ansatte ved UiT og EDL er sterkt påvirket av den regien som preger deres ulike utgangspunkt og ulikheten i krav til faglighet og saklighet.

Baker for smed?

Niemi dveler ikke ved denne utfordringen. Han kommer dessuten i skade for å pynte på situasjonen når han hevder at EDL stiller spørsmål ved for eksempel «konsultasjonsordningen». Det hjelper kanskje på fremstillingen av EDLs saklighet, men det er ikke riktig å si at EDL stiller spørsmål ved en ordning de hardnakket fordømmer som politisk lurendreieri. Det samme gjelder en rekke andre spørsmål EDL har på sin dagsorden, for eksempel terpingen på «samelandsbevegelsens» eksistens, som er EDLs eget påfunn.

Om «enkelte UiT-deltakere» i den pågående debatten har kommet i skade for å vise «nedlatende holdninger» til EDL, som Niemi hevder, må det i sannhet sies å korrespondere kontant med EDLs egen opptreden i debatten. I saklighetens navn kunne Niemi like gjerne hentet eksempel på usaklighet fra EDL som fra UiT. Uttalelsen om «stjernelua» på «sauer» kan tjene som eksempel. Det er en solid gjenoppfriskning av fornorskningstidens groveste side. Det er overraskende at Niemi fremhever «språkbruk og debattkultur» hos ideologene i en gruppering som ganske gjennomført aksjonerer med slike usakligheter. Det hører med i vurderingen av EDLs «anstendighet» og påminner om at saklighet og høflighet ikke er det samme.

EDL som politisk aktør

Som politisk aktør gjennomfører EDL sine aksjoner på ulike arenaer, men samene er foreløpig den eneste målgruppen. Kampen for «etnisk likeverd» er en aksjon mot det samene har oppnådd etter at fornorskningen offisielt var over. EDL opptrer på mange arenaer for å reversere denne utviklingen og de bruker ikke bare i avisspaltene til å fremme sitt budskap.

Niemi virker ikke å forholde seg til at organisasjonen distribuerer informasjon som ofte har meget frynset saklighet. Den inneholder påstander om juks og uredelighet i forskning, politikk og organisasjoner. Det er kjent at EDL har gjort flere henvendelser til Det juridiske fakultet, UiTs ledelse ved rektor og flere departementer med påstander om «vranglære» i boka «Samerett», skrevet av tidligere professor, nå lagdommer Susann Funderud Skogvang. Også Ravnas bok «Same- og reindriftsrett» har fått gjennomgå i Nordnorsk debatt. De sakkyndige vurderingene av forskningens kvalitet og saklighet overprøver EDL uten sjenanse og reservasjon. Hvilke saklighetsregler i forskningsmiljøene bør det appellere til? 

EDL påstår at den sjøsamiske kulturen ikke eksisterer og at reindrifta er døende fordi den mangler bærekraft. Disse selvfabrikkerte historiene om tilstanden i det samiske samfunnet forholder seg ikke til noen form for anerkjent saklighet. De må forstås som politiske bidrag til å fremskynde den samiske kulturens død.

Dersom EDL skulle lykkes i sin aksjon med å tvinge det samiske felleskapet flere tiår tilbake i utviklingen, er det ikke først og fremst formaninger om saklighet som trenges. Det er et scenario som bør inngå i Niemis omsorg for EDL.  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse