Annonse

Et forbud helt på sin plass

Bruken av det heldekkende plagget niqab har bredt om seg blant muslimske kvinner, særlig i urbane miljøer. Det ville vært en unnlatelsessynd om norske, ansvarlige politikere hadde fortsatt å sitte på gjerdet i påvente av at dette skal bli et stort problem.

Niqab, burka og andre ansiktsdekkende plagg, er uttrykk for ytterliggående retninger innen islam. Forbudet mot disse kostymene ville gitt seg selv, om det hadde vært menn som bar dem.

Det burde egentlig vært helt innlysende, men slik er det dessverre ikke: å vandre maskert rundt i det offentlige rom er ikke generelt forbudt i Norge. Men nå ligger et forslag fra regjeringen på bordet: det skal ikke være tillatt å bruke ansiktsdekkende plagg i norske barnehager, skoler, høgskoler eller på universitetene.

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sammen med konstituert innvandrings og integreringsminister Per Sandberg (Frp) forleden la fram forslaget, innebar det at kulturrelativistene i Høyre har vært nødt til å gi etter. For så sent som i august i fjor, sa innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Ingjerd Schou, at forbudslinjen ikke var aktuell, men at partiet hadde en mer “praktisk tilnærming” til problemstillingen, hva nå enn det måtte bety.

Men nå ligger forslaget der, og det er ikke en dag for tidlig. Det burde egentlig vært strukket enda lenger enn til barnehager og undervisningsinstitusjoner, men det er en bra begynnelse. Er det noe vi ikke trenger i dagens opplyste samfunn, er det religiøse kostymer fra det 7. århundre, som signaliserer kvinnediskriminering i sin mest ekstreme form. 

Niqab, burka og andre ansiktsdekkende plagg, er uttrykk for ytterliggående retninger innen islam. Forbudet mot disse kostymene ville gitt seg selv, om det hadde vært menn som bar dem. Selv godhetsposørene blant oss ville da kanskje ha skjønt galskapen i det  - terrorbølgen i Europa tatt i betraktning. Vi ville heller aldri akseptert maskering av kvinner i regi av ytterliggående kristne, eller andre religioner, for den saks skyld.

Integrering. Ordet må være et av de mest brukte i diskusjonene om innvandring. Vi skriver og snakker om den viktige integreringen, som de aller fleste politikere er enige om ikke har fungert som den bør. Akkurat det er kanskje ikke så merkelig, når det sitter så langt inne å nedlegge forbud mot noe så ekskluderende som ansiktsdekkende plagg. De signaliserer et ønsket utenforskap, og det stikk motsatte av integrering.

Det har vært mulig å innføre lokale forbud mot plagg som niqab og burka. Da Moss kommune gjorde det i 2015, vakte det sterke reaksjoner i ytterliggående, islamske miljøer. Lederen i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, mannen som tidligere i år pekte nese av norske myndigheter da han ansatte en kvinne i niqab i organisasjonen sine (men på det offentliges bekostning), gikk hardt ut mot Moss kommune, og kalte forbudet for diskriminering. _ Hvis hensikten er å integrere, må det være gjensidig integrering, tordnet han til TV2. I hans verden er det med andre ord vi som skal tilpasse oss..

En av de første her i landet som satte foten ned mot niqab i undervisningssammenheng, var professor Nils Aarsæther på Universitetet i Tromsø. Han krevde å se ansiktet på dem han underviste, det handlet om kommunikasjon mellom lærer og studenter. Saken vakte stor oppsikt, og det kan neppe ha vært bare enkelt å stå opp mot den religiøse maskeringen.

Så er det da heller ikke riktig å legge dette ansvaret på lokale skoleledere. Problemstillingen er større enn som så. Bruken av niqab har bredt om seg, særlig i urbane, muslimske miljøer. Det ville vært en unnlatelsessynd om norske, ansvarlige politikere hadde fortsatt å sitte på gjerdet i påvente av at dette skal bli et stort problem.

Nå er det bare SV, MDG og Venstre som går imot forbud mot maskering i det offentlige rom. Det var et gjennombrudd da et utvalg fra tankesmien Agenda la fram sitt forslag til en bedre integreringspolitikk i fjor sommer. Utvalgsleder Bård Vegard Solhjell (SV) var tydelig i sin tale: å forby niqab og burka ved offentlige institusjoner og å jobbe med sikte på å fjerne bruk av hijab på norske skoler, er svært viktig for at integreringspolitikken skal lykkes.

Argumentene for å bruke ansiktsmaskering og heldekkende plagg er mange fra tilhengernes side. Men det vrir seg mot det parodiske når det påstås at plaggene fjerner kroppspress blant kvinner og unge jenter. For er det noe denne maskeringen er et uttrykk for, så er det nettopp et negativt og dypt diskriminerende syn på kvinnekroppen.

Her i landet har vi alltid vist ansikt, og det skal vi fortsette med, også kvinnene. Lederen i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold), Mahmoud Farahmand, mener regjeringens forslag er godt, og at det gir et helt klart signal om hvilke ideologier man aksepterer og godtar i et samfunn. Og dessuten: det demmer opp for innflytelsen til ytterliggående retninger i islam!

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse