Annonse
Tromsø har i dag en sterk posisjon som vertsby for NNKM. Hvordan kan denne posisjonen utvikles som et forhandlingskort i prosessen videre, og hvem gjør dette? spør kronikkforfatteren. (Foto: Marte Hotvedt)

Noen har snakket sammen på bakrommet om Nordnorsk Kunstmuseum

Nordnorsk Kunstmuseum og et utvidet nordnorsk kunstsamarbeid - kanskje er (de foreløpig ukjente) planene gode?

Det er spennende når kunst engasjerer – eller kanskje er det heller omstendighetene rundt kunsten, og NNKM som arena – som har engasjert oss denne våren. Så hvordan løfte blikket?

Føljetongen har (minst) to deler: behandlingen av muséets direktør, og muséets framtid. Oppsigelsen av direktøren er en sak for seg, og stiller spørsmål ved styrets kvalitative arbeid. Kanskje ble styret «tatt litt på sengen» av vårt lokale engasjement, eller så var det et nødvendig minefelt som styret opplevde at de måtte forsere? Da tar man den belastningen det er. Det er interessant å se at det har vært få kommentarer fra styret i denne saken i ettertid, og sammenholder man dette med styrereferatene virker det som en lenge planlagt prosedyre. Oppfølging av daglig leder er i og for seg en av styrets viktigste oppgaver, de skal styre virksomheten, og det er ikke alltid at vi får et så godt innblikk i hva som har hendt. Offentliggjøring av styrereferater er sjelden kost, men avslutningen av direktørens arbeidsforhold blir nå en sak for domstolene.

Advokat Enoksens engasjement i saken er primært ivaretakelse av sin klient, selvfølgelig fortjenstfullt, men han er jo inhabil i saken så det synger. Av og til skurrer det litt når støynivået blir for høyt.

Betegnende for styrearbeidet i NNKM, og for spørsmålet om hvordan prosessen er styrt, er at den forrige styrelederen var med på etterfølgende styremøter, i et nytt styre, som førte til at direktørens arbeidsforhold avsluttes. Det er forbausende om dette ikke er et planlagt løp som har hatt eierens (Kulturdepartementets) velsignelse. Jeg tror vi skal se på dette som en policyendring, og ikke som et utslag av vond vilje. Og da kan slike endringer gå ut over mye og mange. Policyendringer kommer fra eierne heller enn fra styret, ofte gjennom vedtektsendringer. Det er viktig å registrere kommentaren fra styrelederen om at styret har begynt arbeidet med nye vedtekter. Slikt arbeid starter ikke styret på egen hånd, i alle fall ikke i en organisasjon med en statlig eier, eieren står bak hele tiden. Hvordan skal man ellers sikre seg at nye vedtekter virkelig blir vedtatt på en generalforsamling? Et tankekors er det imidlertid å høre reaksjonen fra enkelte kunstnerorganisasjoner, man uttrykker frykt for å miste plassen sin i styret om man ikke oppnevner nye medlemmer.

Fortløpende kommer det fram flere opplysninger, ikke minst fra kilder i Bodø, som styrker en antakelse om at eieren har lagt planer for utviklingen av NNKM, og for oss som er begeistret for NNKM er det viktig å lage en mental beredskap for dette og sikre deltakelsen vår. Planene er kanskje gode, dersom de finnes?

Det første spørsmålet vi bør stille oss er om kunstens vilkår hos NNKM vil bli bedre eller dårligere ved et større samarbeid med Bodø eller Nordland, eller andre steder? Tar man for gitt at dette er en styrt prosess fra eieren kan man anta at kunstens forhold ved NNKM vil bli bedre, alternativet vil jo skade eierens intensjoner. Inntil det motsatte er bevist vil jeg tro at «noen har snakket sammen på bakrommet», eiere ønsker sjelden «å skyte seg selv i foten». Finansieringsmessig kan imidlertid corona-utviklingen by på store utfordringer, selv om en statlig framgangsmåte ofte er en begrenset startbevilgning det første året, og så en utvikling, større eller mindre, over tid. Å bruke penger på kunstaktiviteter står neppe først på huskelisten i norske byer, Tromsø og Bodø har også økonomiske utfordringer nok, men her beveger vi oss inn på et felt hvor vi må kunne forlange at de interesserte deltar aktivt selv. Det er ikke nok med festtaler!

Det neste spørsmålet vi bør stille oss er hvordan en slik samarbeidsprosess i utviklingen av NNKM kan foregå. Denne prosessen styres foreløpig av fungerende leder og styret (og antakelig eieren), inntil det kommer en ny fast tilsatt leder hos NNKM. I Norge starter ofte diskusjonen om nye tiltak med en lokaliseringsdebatt, det har vi sett også i dette tilfellet. Det er imidlertid ikke snakk om en konkurranse mellom enkeltaktiviteter eller mellom de enkelte byene, men heller en samlet innsats for å styrke vilkårene for arbeidet for og med kunst i Nord-Norge. Et slikt standpunkt er kanskje ikke så veldig «spennende», så hvordan kan man utfordre de som nå er så ivrige etter å sikre seg innflytelse i NNKM? Jeg nevner noen få eksempler

  • Arbeidsstipend til kunstnere.
  • Arbeidsstipend til studenter som skriver oppgaver med temaer hentet fra NNKM.
  • Finansiering av utstillinger (men ikke styring av tema!)
  • Legge et bystyremøte (både for Bodø og Tromsø, for eksempel) til NNKM, med omvisning på en passende utstilling.

Det tredje spørsmålet er lokalt og todelt: Tromsø har i dag en sterk posisjon som vertsby for NNKM. Hvordan kan denne posisjonen utvikles som et forhandlingskort i prosessen videre, og hvem gjør dette?

  • Kronikkforfatter Ivar Vik er siviløkonom (NHH), har mastergrad i statsvitenskap og i kunstvitenskap, og har hatt over 30 styreverv gjennom de siste 35 årene. Han er også medlem av «Nordnorsk Kunstmuseums Venneforening».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse