Jeg er ikke like overbevist som Hersoug om at det ikke har vært en viss tilbakegang i studentenes studiemotivasjon, selv om det ikke er så ille som Hagtvet hevdet i sitt foredrag i vitenskapsakademiet, skriver EIvind Bråstad Jensen. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

Noe var vel bedre før

I et innlegg i Nordlys mandag 17. desember dømmer Bjørn Hersoug et foredrag professor Bernt Hagtvet holdt i vitenskapsakademiet i Tromsø tidligere i høst nord og ned. Jeg er ikke like overbevist som Hersoug om at det ikke har vært en viss tilbakegang i studentenes studiemotivasjon, selv om det ikke er så ille som Hagtvet hevdet i foredraget.

I forbindelse med sitt femtiårsjubileum i år ga Universitetet  i Tromsø v/Ravnetrykk ut intervjusamlinga «Universitetspionerene» som e-bok. I intervjuene spurte jeg om  pionerene hadde registrert noen  nedgang i studentenes arbeidsinnsats, studiemotivasjon eller kunnskapstilegnelse. I det følgende gjengir jeg noe av hva et utvalg av professorene mente

Professor Gerd Bjørhovde mente at det ikke var en uvanlig holdning innen akademia, blant dem som har vært der ei stund, at det var så mye bedre studenter før. Dette ville hun ikke være med på. «Men man kan jo bli litt betenkt når man hører at til og med doktorgradsstudenter henter inn stoff direkte fra nettet uten å oppgi kilder og heller ikke at det dreier seg om sitater.»

Professor og tidligere rektor på UiT Tove Bull minnet om at «i dag tek ein høg prosentdel av årskulla høgare utdaning. Dette er er ein allmenn europeisk tendens som ein ikkje kan snu. Men institusjonane har heilt opplagt ikkje vore flinke nok til å tilpasse seg den nye gruppa studentar. Det er lett å skjønne, det kjennest for mange som at ein må senke nivået. Ein er nøydt til å tilpasse seg den studentmassen ein har. Men så skal ein sjølvsagt stille krav, det er i alle fall slik eg tenker. Men så har vi også fleire kjempeflinke studentar, og takk og pris for det.»

Professor Ottar Brox nøler ikke med å påstå at «en magistergradsavhandling på 1960-tallet gjennomgående holdt et vesentlig høyere nivå enn en doktorgradsavhandling i dag. Dagens masteroppgaver, enten de er skrevet i Stockholm, Oslo eller Tromsø, dreier seg som regel mye mer om elevarbeid enn at en har med potensielt profesjonelle forskere å gjøre. Dette er noe som rammer hele det akademiske Vest-Europa. Det er antakelig prisen en må betale for å få så mange gjennom systemet.»

Professor Geir Lundestad hadde merket seg at «når jeg besøker høgskoler rundt i landet, får jeg høre at noen har sløyfet undervisning på mandager og noen på fredager og at noen har kuttet undervisning både på fredag og mandag og gått over til tre dagers uke.»

Georges Midre har erfart at «studentene på 1970- og 1980-tallet var så mye mer selvstendige enn dagens. Nå opplever jeg at studentene er mye mer kravstore i forhold hva vi lærere tilbyr. Mange har også skriveferdigheter som er ganske svake. En del sliter merkelig nok med å tilegne seg innholdet i tekster på svensk eller engelsk. Men vi må bare akseptere at Universitetet er blitt en masseinstitusjon som i større grad bidrar til allmennutdanning enn til eliteutdanning. Det er helt åpenbart.»

Jeg mener at sitatene foran slik noen svært erfarne professorer ser det, kan tyde på at om ikke alt, så var det vel noe som var bedre før. Men uansett må de her siterte utsagnene bety at det er mye å ta tak i for å tilpasse undervisninga bedre til dagens studenter.

Og siden det stunder mot jul, må det vel kunne aksepteres at jeg forteller at Bjørn Hersoug for om lag 40 år siden var min student i pedagogikk på APPU (avdeling for praktisk- pedagogisk utdanning)  Der utmerket han seg som en fremragende student.                                                                                                                                                    

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse