Annonse

Noen avklaringer om lakseskatten

Nordlys svelger laksenæringens lobbybudskap med hud og hår, mener to professorer.

Det er klart at kystkommunene skal ha del i grunnrenta som skapes i deres fjorder

Nordlys sier på lederplass at flertallet i Havbruksskatteutvalget foreslår feil modell for lakseskatt. Det er et trist skue når landsdelsavisa Nordlys med hud og hår svelger næringens lobbybudskap mot grunnrenteskatt i havbruk, og også biter på agnet om konflikt mellom distrikt og sentrum. 

Spesielt trist er dette når næringa faktisk selv har forlatt sitt eget mindretalls forslag, i og med at Sjømat Norge og Norsk Industri nå har skrevet en prinsipperklæring med Nettverk for Fjord og Kyst Kommuner (NFKK) om en arealavgift. For i mindretallets forslag skulle man kun vurdere en avgift dersom inntektene fra tillatelsesauksjonene tørket inn. Det er godt at i alle fall næringen selv har forstått at deres opprinnelige forslag om fordeling av grunnrente fra havbruksnæringen ikke var holdbart, selv om de naturligvis ikke ønsker å gi fra seg mer enn de må nå heller.

Det er klart at kystkommunene skal ha del i grunnrenta som skapes i deres fjorder. Det å ivareta havbrukskommunene er da også et viktig premiss for flertallets forslag.

Det andre Nordlys ikke har fått med seg er at dette ikke bare handler om distrikt og sentrum. Dette handler om å få plass et godt skattesystem som gagner hele landet. Ja, oppdrett er en næring som foregår i distriktene, og mange oppdrettsselskap er eid av familier og eierkonstellasjoner i distriktene. Men la det være helt klart, en stor del av eierne i denne næringen bor ikke langs vår kyst. Ved utgangen av 2018 var vel 35% av produksjonskapasiteten i norsk oppdrettsnæring eid av utlendinger, med adresser i land som Japan, Kypros, Storbritannia og USA.1 Og den norske kommunen med størst eierskapsandel i oppdrett er faktisk Oslo.

Havbruksskatteutvalgets flertallsforslag om grunnrenteskatt på havbruk er ikke en konspirasjon mot distriktene, slik Nordlys virker å tro. Forslaget sikrer videre vekst i en viktig distriktsnæring og vil heller ikke påvirke hvor denne foregår.

Forslaget sikrer dessuten at noe av superprofitten som eierne i oppdrettsnæringen tjener på grunn av den eksklusive retten de har fått til å operere i velegnede norske fjorder og en velregulert næring, også tilfaller det norske felleskapet. Forslaget sikrer at befolkningen som helhet, fjordkommunene inkludert, vil nyte godt av denne superprofitten som kommer fra norsk natur og forvaltning. Flertallets forslag vil nemlig sikre kystkommunene stabile årlige inntekter fra havbruk gjennom en egen produksjonsavgift – inntekter de vil få uavhengig av eventuelle auksjonerer av ny kapasitet og prisene disse måtte oppnå.

De siste ukene har det kommet fram at næringen etter mer enn 10 år omsider har snudd i spørsmålet om å dele noe av superprofitten, ved at de har laget en prinsipperklæring om arealavgift med NFKK. Erklæringen fra partene nevner ingen størrelser på denne avgiften, men NFKK skisserer at 0,35 øre per kg kan være passende. Gitt dagens produksjon vil dette bety rundt kr 400 millioner til kommunene. Det kan høres ut som mye penger, men faktisk utgjør dette kun et par prosent av den estimerte årlige grunnrenta i næringa.

Flertallets forslag åpner for å hente ut 40% av grunnrenta i oppdrettsnæringen gjennom en særskatt på overskudd fra oppdrett. Dermed vil oppdrettsselskapene bare belastes når profitten er høy, og oppdrettsaksjonærene vil uansett sitte igjen med en betydelig del av superprofitten. Fortsatt vil en betydelig del av superprofitten bli i distriktene slik Nordlys ønsker.

La det være helt klart at det NFKK ber om er knapper og glansbilder, som rommes innenfor flertallets forslag. Men i tillegg sikrer flertallsforslaget ytterligere skatteinntekter både for kommuner og stat, som vil bli svært viktige når fremtidige oljeinntekter tørker inn.

Begge artikkelforfatterne er medlemmer av flertallet i Havbruksskatteutvalget.

 

[1] L. Nøstbakken og S. Flatebø Selle. Eierskap i norsk oppdrettsnæring. Arbeidsnotat A05/19. Samfunns- og næringslivsforskning. https://www.snf.no/Admin/Public/DWSDownload.aspx?File=%2fFiles%2fFiler%2fPublications%2fA05_19.pdf

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse