Annonse
I disse tider burde et nordlysplanetarium være mildt sagt god butikk. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

En godt gjemt hemmelighet, dessverre

For et nordlysplanetarium, som ligger midt i smørøyet for vinterturisme, burde det være helt unødvendig med offentlige tilskudd.

Det må være tillatt å spørre: hvordan er det mulig å havne så totalt i bakevja?

Tromsø er blitt landets største vinterdestinasjon hva utenlandske turister angår. Fly og cruiseskip frakter tusenvis av besøkende hit gjennom hele vinteren, og det største ønsket til de aller fleste som kommer, er å få se nordlyset.

Nordlyset er reiselivsnæringens gull i vintermånedene. For turister som kommer langveis fra, er alt som har med naturfenomenet å gjøre, interessant. Spiller ikke værgudene på lag, kan erstatninger være aktuelle. Det magiske og mytiske ved nordlyset har enorm tiltrekningskraft.

I Breivika står det et nordlysplanetarium, etablert så tidlig som i 1989. Med unntak av noen få år på begynnelsen av 2000-tallet, har planetariet vært i full drift. Men tilstanden i dag er langt fra der den burde være for å ta imot kresne turister. Inventaret er slitt og trenger sårt oppgradering. Direktøren og styrelederen  sier de trenger en million kroner til oppussing.

Men for et nordlysplanetarium, som ligger midt i smørøyet for vinterturisme, burde det være helt unødvendig med offentlige tilskudd. Snarere burde det være et spørsmål om hvor mye penger man kan klare å trille inn i regnskapene. I disse tider burde et nordlysplanetarium være mildt sagt god butikk.

Da må det være tillatt å spørre: hvordan er det mulig å havne så totalt i bakevja?

Selv i reiselivsnæringa er planetariet lite kjent, og trolig lite påaktet også. For det er neppe så veldig attraktivt å sende turister, som har betalt tusenvis av kroner for å komme hit, inn i en sliten kinosal hvor stolsetene er lappet sammen.

Beliggenheten i Breivika er neppe optimal, men det burde strengt tatt ikke bety så mye. Det går en lang rekke sightseeing-busser rundt om i byen når et cruiseskip ligger ved kai, og å arrangere stopp ved Nordlysplanetariet er selvfølgelig en smal sak. Det har da også blitt gjort ved en del anledninger, ifølge ledelsen.

Nordlysplanetariet er en del av Nordnorsk Vitensenter, og eid av en stiftelse. Det hele finansieres av billettinntekter og offentlige tilskudd. Potensialet til planetariet er stort, men skal det realiseres, nytter det lite å drive det som en hybrid som baserer seg på tilskudd fra det offentlige. Og det burde, som nevnt, være helt overflødig. Det finnes svært mange andre næringsaktører som trenger offentlig støtte mye mer. Klarer ikke et unikt nordlysplanetarium å tjene penger i disse tider, klarer man det aldri.

Noen bør nå se (nord)lyset. Fortrinnsvis eierne av planetariet, men de bør også involvere store, private reiselivsaktører i byen. Nordlysplanetariet er for verdifullt til å forbli en godt gjemt hemmelighet!

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse