Annonse
HAR DU DET TRAVELT?: Det kjøres hyppig forbi i ferietrafikken. Kanskje er det ikke alle som trenger å gjøre det, for å sikre seg fire-fem minutter ekstra hyttekos. Dette er et illustrasjonsbilde.Foto: NTB Scanpix

Noen ord i forbifarten

Skal du forbi, men sliter? Da skal du vite at jeg godter meg.

Hvorfor skal du forbi? Hvorfor har det en verdi for deg å kjøre i 90-95 kilometer i timen i en 80-sone? Jeg nekter å tro at dere alle er i en nødsituasjon.

Jeg kan godt innrømme det med en gang. Jeg er en trafikksynder. Er fartsgrensa 80 kilometer i timen, kan det hende jeg ligger i 82-83 (og ja, da har jeg tatt høyde for at speedometeret gjerne viser et litt høyere tall enn reell hastighet). Det kan faktisk gi 600 kroner i bot.

Før jeg begynner på mitt eplekjekke resonnement – jeg kan også absolutt bli småirritert bak rattet. Å havne bak noen som kjører søndagstur 20 kilometer i timen under fartsgrensa kan være en påkjenning, og da vil man gjerne forbi. Det er ikke sikkert jeg det, men trangen melder seg, og man vil jo gjerne unngå store kødannelser.  Men hvorfor er det så mange, spesielt i ferietrafikken, som virker nærmest desperate etter å skynde seg forbi bilister som meg og mange andre, som ligger på eller et par små sifre over den gjeldende fartsgrensa?

Jeg ser dere tidlig, skjønner dere – der dere kommer ganske tett opp i hekken min. Så begynner leningen inn mot midten av veien, mens svetten småpipler i panna. Bilen legges litt inn mot motsatt kjørefelt, mens du presser kinnet mot sideruta for å se om det er en mulighet for å komme forbi. Hvis det da kommer biler imot med akkurat lite nok mellomrom til at det ikke lar seg gjøre, innrømmer jeg det gjerne: Jeg  godter meg. Jeg storkoser meg over at du må lunte tilbake inn rett bak bilen min og ikke klarer å ta forbikjøringen, forbi en medtrafikant som ikke sinker trafikken i det hele tatt basert på den gjeldende fartsgrensa.

For jeg lurer så inderlig på hvorfor. Hvorfor skal du forbi? Hvorfor har det en verdi for deg å kjøre i 90-95 kilometer i timen i en 80-sone? Jeg nekter å tro at dere alle er i en nødsituasjon, der hvert sekund teller. Hvis jeg skal ta en råsjanse – i disse ferietider vil jeg tro at majoriteten av dere peiser forbi for å kunne få fire-fem minutter ekstra hyttekos. For det er ikke mer dere tjener på det. Ofte heller mindre. Stresskjøring for endelig å låse opp hyttedøra og legge beina høyt, eller komme seg inn i sitt lune hjem marginalt tidligere. Det slår meg som ganske meningsløst.

Nylig var jeg på vei tilbake til Tromsø fra indre Troms, og da kommer de utålmodige til slutt forbi – om ikke før, så når man får to felt i samme kjøreretning i Lavangsdalen. Der var det i mitt tilfelle til og med to på rappen som syntes et tempo på eller rett over fartsgrensa var uholdbart og dundret forbi før to felt ble til ett igjen.

Så dukket det opp en bobil, da, noen hundre meter lengre frem, som også var på vei mot Tromsø. Det hele endte med at da vi rundet Solligården på vei inn mot Tromsø, så jeg fortsatt begge bilene noen hundre meter foran meg. Jeg er ikke mer voksen enn at jeg koser meg over sånt.

Kanskje mener dere at fartsgrensene er for lave, og at det føles bedre å kjøre i den hastigheten dere gjør. I de aller fleste tilfeller går det også bra, og de som kjører for sakte kan også være faremomenter i trafikken – så jeg skal ikke spille det kortet. Jeg bare lurer på hvorfor dere på død og liv må forbi – når dere ikke har en trafikkflythindrende sinke foran dere? Svar mottas med takk

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse