Annonse
Skal vi få til et løft, må lokalpolitikerne i Tromsø spille hovedrollen, og få med seg resten av byen. Det må bli slutt på å være tilbakeskuende og spenne krokfot på hverandre, skriver sjefredaktør Helge Nitteberg. Arkivfoto: Ole Åsheim

Nok sirkus nå

Tromsø trenger en tydelig visjon å strekke seg etter og samle seg om. En framtidsfortelling som tåler skiftende partipolitiske regimer.

Kanskje sitter ikke de beste lederkandidatene for Tromsø i dagens kommunestyre.

Forsøket på å slå sammen Troms og Finnmark er et sorgens kapittel. Vi har beveget oss milevis fra det som skulle, eller burde, være utgangspunktet. Bort fra innhold og løsninger. I stedet er vi låst fast i en samtale om symboler – preget av splittende retorikk. Ingen har grunn til å være fornøyde med det, enten man er for eller imot sammenslåingen.

Uavhengig av hva som skjer videre, er det nok å ta tak i, av utfordringer og muligheter. Tromsø og Nord-Norge har ikke råd til å stoppe opp mens fylkespolitikere, Stortinget og kommunalministeren holder på med regionsirkuset sitt.

Ta Tromsø først. Kraftsenteret i nord har vært gjennom en rivende utvikling de siste tiårene. Siden årtusenskiftet er det blitt nesten 17.000 nye tromsøværinger. Til sammenlikning bor det rundt 14.500 mennesker i Narvik by. Et sterkt universitet og universitetssykehus, kombinert med oppblomstringen av andre høykompetente forsknings- og fagmiljø, har vært helt avgjørende for denne utviklingen.

Men vi kan ikke ta for gitt at Tromsø vokser og utvikler seg videre i samme takt, med en sunn befolkningsutvikling. Tromsø trenger en tydelig visjon å strekke seg etter og samle seg om. En framtidsfortelling som tåler skiftende partipolitiske regimer.

«Tromsø mot 100.000» er en spennende idé, som kan romme så mye mer enn å bli en by med 100.000 innbyggere. Det handler blant om hvordan vi kan få til en framtidsrettet og bærekraftig infrastruktur og boligpolitikk, om å utvikle nye arbeidsplasser, om å skape gode lokalsamfunn i bydelene - og om å ha en plan og en bevissthet rundt Tromsøs rolle som nordnorsk storby.

Skal vi få til et slikt løft, må lokalpolitikerne i Tromsø spille hovedrollen, og få med seg resten av byen. Det må bli slutt på å være tilbakeskuende og spenne krokfot på hverandre. Vi må videre fra de ørkesløse debattene om E8, bompenger og snøen som falt i fjor.

Derfor blir det mer spennende enn på lenge å følge nominasjonsprosessene og valgkampen fram mot kommunevalget neste høst. Klarer ikke minst de to store partiene, Ap og Høyre, å finne lederkandidater som evner å løfte blikket? Som evner å tenke stort og samlende, men samtidig konkret nok på vegne av Tromsø?

Kanskje sitter ikke de beste lederkandidatene for Tromsø i dagens kommunestyre. Kanskje vil det være en styrke å få inn politiske ledere med blanke ark, folk som har sett Tromsø fra utsiden av rådhuset og partipolitikken.

Flere navn popper opp for tiden. Det siste navnet, som seiler opp som Arbeiderpartiets mulige ordførerkandidat, er forretningsmannen Gunnar Wilhelmsen. Om han er rett mann for Arbeiderpartiet og Tromsø, skal jeg ikke ta stilling til. Men det vil være utelukkende positivt for Tromsø-politikken å få inn nytt friskt blod, som ser framover og som kan være visjonær. Og som kompromissløst elsker Tromsø og det byen står for.

Enten den neste ordføreren i Tromsø heter Gunnar Wilhelmsen, Jens Johan Hjort eller noe annet, er det avgjørende at vedkommende søker reelt og tydelig samarbeid på tvers av de tradisjonelle, politiske blokkene – og ikke minst utenfor politikken. Mot UiT, mot næringslivet, mot organisasjonslivet og mot resten av landsdelen.

Når det gjelder det sistnevnte: Det er fullt mulig å finne nordnorske prosjekter på siden av den mislykkede regionreformen. Tog og turisme er to prosjekter som ligger oppe i dagen (og det finnes sikkert mange flere). Tiden er overmoden for en kraftsamling rundt og realisering av Nord-Norge-banen.

Enda nærmere nesetippene våre er en kraftsamling rundt reiselivet. Vi trenger mer samhandling og mer sammenheng når vi skal utvikle morgendagens reiseliv i Nord-Norge. Turistene vil komme. Spørsmålet er hvordan vi skal ta imot dem på best mulig vis.

Felles for begge prosjektene er det at Tromsø må spille en nøkkelrolle. Tromsø må være motor for den videre utviklingen av landsdelen. Det vil kreve lederskap som evner å se både utover – til hele landsdelen – men også innover i egen by.

For å bruke en fotballmetafor: Man vinner ikke Champions League uten å prestere i den hjemlige serien.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse